I de 30 første årene med cairn i Norge, var det smått med oppdrett. Det ble bare registrert 60 cairn-valper mellom 1930 og 1959, og ofte kunne det gå over ett år mellom hvert kull som ble født. Men i 1959 skjedde det ting som forandret på dette, og i årene som fulgte ble det et lang mere aktivt cairn-oppdrett her i landet.

Denne siden er en del av bokprosjektet Cairn i Norge. Om du finner feil eller mangler, vær så snill å kontakt oss!

Den første store oppdretteren: Maudee

I 1959 kom det en import til Norge som hadde stor betydning for norsk cairn-oppdrett i de påfølgende årene. Ingrid Bakkane fra Kolbotn importerte da tispa Redletter Maud, og dette la grunnlaget for kennel Maudee. Med denne kennelen fikk Norge den første oppdretteren som drev systematisk avl av cairn terrier i stor skala.

Redletter Maud hadde den svært kjente britiske avlshannen Redletter McJoe på både far og morsiden i stamtavlen, og må ha vært en ganske eksklusiv import for denne tiden. Ingrid Bakkane betalte 3000 kroner for Maud. Hun ble både norsk og internasjonal utstillingschampion, og fikk mange fine avkom.

Men Redletter Maud var ikke den første norskeide cairn som ble internasjonal utstillingschampion, det var nemlig Craiglyn Clansman som var først ute. Han ble, sammen med tispa Daleacre Jerhyl, importert fra England i 1963. Det var Ingrid Bakkane som sto for disse importene også. Hun importerte et stort antall hunder fra slutten av 1950-tallet og helt frem til begynnelsen av 1980-tallet.

Int.UCH Craiglyn Clansman

Maudee's Misschief og Maudee's Masterman var avkom etter Redletter Maud og svenskeide Gb.Nord.Int.UCH Redletter McRufus, og begge ble NUCH. Dette er de to første kjente hundene av norsk oppdrett som oppnådde norsk utstillingschampionat. Maudee's Misschief ble også dansk utstillingschampion.

Maudee's Sparky, som var avkom etter Redletter Maud og Craiglyn Clansman, ble også utstillingschampion på 1960-tallet. Han ble bukt mye i avl, og ga mange fine avkom. Sparky ble paret med Misschief i 1965, og fra dette kullet kom NUCH Maudee's Kareth. Året før hadde Sparky blitt paret med Maudee's Gillian, og fra dette kullet kom tispa Cinderella. Eier av Maudee's Gillian, og oppdretter av Cinderella, var Chr. Hallén-Paulsen (Oslo). Cinderella ble både norsk og svensk utstillingschampion.

Fra slutten av 1950-tallet og frem til slutten av 1960-tallet var Ingrid Bakkane dominerende i utstillingsringen. Hennes importer og oppdrett vant mer enn halvparten av alle championater som ble delt ut i denne perioden.

Maudee's Lord Sehnly var en av dem som ble utstillingschampion på 1960-tallet. Han var etter Craiglyn Clansman og Maudee's Chalotta. Denne hunden ble kjøpt av Gullborg Eckhoow-Hansen fra Tønsberg, og ble brukt i avl hos henne i kennel Clyde.

Ingrid Bakkane importerte også Josette og Jolly Joe fra Sverige på begynnelsen av 1960-tallet. Redletter Maud ble paret med Jolly Joe, og fra dette kullet ble Maudee's Menuett NUCH. I 1963 ble Redletter Maud parret med Jolly Joe, og her ble Maudee's Takkie kjøpt av Birgit Rogne Schiager fra Biri.[1] Hun drev kennel Biroscha, og kjøpte en rekke Maudee-hunder.

NUCH Maudee's Menuett

I 1965 kjøpte Birgit Rogne Schiager Maudee's Rona, som var en helsøster av NUCH Maudee's Kareth. Hun kjøpte også Maudee's Toyful, som var etter Int.UCH Craiglyn Clansman og Daleacre Jerhyl.

Ingrid Bakkane og Birgit Rogne Schiager

I tillegg samarbeidet Ingrid Bakkane og Birgit Rogne Schiager med å importere Robs Boy of Masterford i 1967. Maudee's Kareth ble paret med denne hannen, og fra kullet ble Maudee's Scarlet norsk utstillingschampion. Foggy Dew (fra Birgit Rogne Schiager) ble også brukt på Maudee's Kareth, og fra dette kullet ble Maudee's Lizzy NUCH.

NUCH Maudee's Lizzy

Maudee's Kareth ble også paret med Jolly Joe, og fra dette kullet ble NUCH Maudee's Bjula beholdt av oppdretteren.

I 1966 importerte Ingrid Bakkane ytterligere fire hunder fra England: Redlochan Hagel, Redlochan Sandy, Redlochan Sona og Redlochan Milady Mac. De to sistnevnte var parret i England før de ble importert. Maudee's Jaqueline kom fra kullet til Redlochan Sona, og denne tispa ble også utstillingschampion.

Maudee's Sparky ble også brukt i avl på begynnelsen av 1970-tallet, og ble paret med den engelske importen Wicked of Dalry i 1972. Fra dette kullet kom NUCH Maudee's Duke, og dette var den tredje utstillingschampion etter Sparky.

I tillegg til Wicket of Dalry, importerte Ingrid Bakkane også Antonia of Dalry, Baggage of Dalry og Stanedyke's Breck i 1972. Året etter ble hannen Stanedyke's Breck paret med Baggage of Dalry, og fra dette kullet ble Maudee's Amy utstillingschampion.[2] Hun ble kjøpt av Tone Hansson (Oslo), som senere startet et lite oppdrett med kennelnavnet Trawima.

Maudee's Amy

Omkring 1970 importerte Ingrid Bakkane, igjen i samarbeid med Birgit Rogne Schiager, Snorrehus Fantast fra Sverige. Han ble både norsk og svensk utstillingschampion, og ble brukt en del i avl. Blant annet ble han paret med Baggage of Dalry i 1973. Han hadde også valper med Antonia of Dalry, og fra dette kullet ble Maudee's Mabel beholdt av oppdretteren.

Antakelig er Ingrid Bakkane den personen som har importert flest cairn terriere til Norge, og det var meget god kvalitet på importene. Flere av dem, deriblant Craiglyn Clansman og Redletter Maud, viste seg å være meget gode avlshunder. I perioden fra 1959 til 1981 importerte Bakkane hele 18 cairn terriere. For å få plass til alle disse hundene, ble de plassert ut til familie, venner og kjente. Til og med sønnenes kamerater fikk hunder fra Maudee.

Lista over importer som Maudee var ansvarlig for, er lang og imponerende:

• Redletter Maud (tispe) 1959 - Storbrit.
• Craiglyn Clansman (hann) 1963 - Storbrit.
• Daleacre Jerhyl (hann) 1963 - Storbrit.
• Redlochan Milady Mac (tispe) 1966 - Storbrit.
• Redlochan Hagel (hann) 1966 - Storbrit.
• Redlochan Sandy (tispe) 1966 - Storbrit.
• Redlochan Sona (tispe) 1966 - Storbrit.
• Josette (tispe) 1967 - Sverige
• Jolly Joe (hann) 1967 - Sverige
• Robs Boy of Masterford (hann) 1967 - Storbrit. (sammen med Biroscha)
• Snorrehus Fantast (hann) 1970 - Sverige (sammen med Biroscha)
• Wicket of Dalry (tispe) 1972 - Storbrit.
• Antonia of Dalry (tispe) 1972 - Storbrit.
• Baggage of Dalry (tispe) 1972 - Storbrit.
• Stanedykes Beck (hann) 1972 - Storbrit.
• Uniquecottage Gold Fink (hann) 1980 - Storbrit.
• Oudenarde Fairy Moon (tispe) 1981 - Storbrit.
• Ocedar Star (tispe) 1981 - Storbrit.

Utover på 1970-tallet ble valget av avlshunder noe snevert, og det ble heller ikke produsert mange NUCH. De to hannene hun importerte på begynnelsen av 1970-tallet, Snorrehus Fantast og Stanedyke's Breck, ble brukt i de aller fleste paringer som både Ingrid Bakkane og hennes samarbeidspartnere gjorde.

Dessverre døde også linjene etter Redletter Maud og Craiglyn Clansman også ut i denne perioden. Det er ikke kjent hvorfor Ingrid Bakkane lot dette skje, og det virker rart med tanke på de fine resultatene hun hadde oppnådd på 1960-tallet.

Kennel Maudee var aktiv helt frem til 1986, og det kom minst 150 valper fra dette oppdrettet (arkivene til NKK/NTK er mangelfulle). Tretten hunder fra eget oppdrett ble norske utstillingschampions, og blant dem er antakelig den første norskoppdrettede utstillingschampion. I tillegg ble importene Redletter Maud og Craiglyn Clansman de første norskeide internasjonale utstillingschampions.

Kennel Maudee kan trygt betraktes som en av de viktigste og mest suksessfulle norske cairn-kenneler gjennom alle tider. Dog må det sies at 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet var den virkelige glansperioden til kennel Maudee.

Entusiast fra Biristrand: Biroscha

Kennel Biroscha holdt til på Biristrand, og ble drevet av Birgit Rogne Schiager. I 1963 kjøpte hun sin første cairn terrier, Maudee's Takkie, og dette ble starten på cairn-oppdrettet til kennel Biroscha.

På denne tiden var cairn terrieren fortsatt en svært sjelden hund i Norge, og fru Rogne Schiager fikk en del oppmerksomhet i lokalpressen når Takkie hadde sitt første kull i 1966. En noe overivrig journalist rapporterte at cairn terrieren var lett gjenkjennelig med sitt reveaktige hode, og at de skulle øre- og halekuperes. Det hele var illustrert med et bilde av en cairn terrier som åpenbart ikke var kupert (heldigvis)...

Orginale registreringspapirer for Maudee's Takkie

Som tidligere nevnt hadde kennel Biroscha et utstrakt samarbeid med kennel Maudee, og Birgit Rogne Schiager var en nær venn av Ingrid Bakkane. I 1964 kjøpte Birgit Rogne Schiager Maudee's Rona, som var etter Maudee's Sparky og Maudee's Misschief. I tillegg kjøpte hun Maudee's Toyful, og hun importerte Robs Boy of Masterford og Snorrehus Fantast sammen med Ingrid Bakkane.

Maudee's Rona

Maudee's Rona gjorde det bra på utstillinger, og ble mye brukt i avl. Hun ble paret med Robs Boy of Masterford tre ganger, og fra et av kullet beholdt oppdretteren Makhless Maiden og Lovelyy Amie MacDonald. Begge disse tispene ble senere brukt i avl.

Maudee's Rona og Makhless Maiden sammen med husets datter

Fra Sverige importerte Birgit Rogne Schiager hannhunden Gruvbäckens Yet. Han ble norsk utstillingschampion, og ble også brukt en del i avl.

I 1969 importerte Birgit Rogne Schiager tispa Redletter May Queen. Hun var blitt paret med Redletter My Bobbie i England. Fra dette kullet beholdt oppdretteren Foggy Dew. Birgit Tvete, kennel Vendelhus, kjøpte Mitzie fra det samme kullet. Dessverre døde Redletter May Queen under "mystiske" omstendigheter,[3] og hun hadde bare to kull. Det andre kullet var med Maudee's Sparky, og i dette kullet var det bare en valp: Biroscha's Tory.

Foggy Dew ble, som tidligere nevnt, brukt i avl av kennel Maudee. Men Birgit Rogne Schiager brukte også Foggy Dew på egne tisper, blant annet på Maudee's Rona og Lovelyy Amie MacDonald. Rona, som også hadde blitt paret med Robs Boy of Masterford og Jolly Joe, fikk til sammen fem kull.

I 1971 kjøpte Birgit Rogne Schiager hannhunden Cairnhills Dougal sammen med Grete Svelle. Denne hunden ble paret med Makhless Maiden, og fra det kullet ble Biroscha's Rufus norsk utstillingschampion.

Grete Svelle var også fra Biri, og hun hadde tre kull på tispa Ma Cherie (som var kullsøsteren til Makhless Maiden).

Det siste kullet fra denne oppdretteren kom i 1975, og dessverre ser det ut til at linjene etter de mange fine importene til Biroscha også har dødd ut. Som vi skal komme tilbake til, ble 1970-tallet etter hvert en meget vanskelig tid for norsk cairn-oppdrett.

Biroscha-valper sammen med Maudee's Rona og oppdretteren

Flere importer til Telemark og Bergen

Som vi tidligere har nevnt, havnet de første cairn terrierene utenfor Oslo-området i Drangedal og Bergen. Og det skulle bli importert flere hunder til nettopp Telemark og Bergen (som var et eget fylke på denne tiden).

På 1960-tallet får Skien sin første kjente cairn terrier, når K. Wendelborg importerer Applecourt Roque fra England. Tidligere hadde Drangedal fått sin første cairn terrier, men uten at det ble noe miljø for oppdrett i Telemark. Annerledes var det i Bergen.

I.M. Sivertsen, som hadde importert Beauty of Bergen i 1959, hentet på 1960-tallet hannhunden Sir Dolittle fra Sverige. Denne hunden ble utstillingschampion, og ble blant annet parret med tispa Fairy Girl. Hun var ett av avkommene til Beauty of Bergen.

Og det var flere i Bergensområdet som importerte cairn terriere på 1960-tallet. Liv Gjelsvik (Bergen) kjøpte My Fair Maid fra Sverige, og Elsa Steen (Skjoldtun) importerte i 1964/65 hundene Chipperty of Blarneystone og Glenruther Gabrielle of Blarneystone fra Skotland. Disse skotske importene la grunnlaget for både kennel Cairnhill, kennel Jostenbo og kennel Irestone.

Tønsberg og Oslo bidrar også

Kennel Clyde holdt til i Tønsberg, og ble drevet av Gullborg Eckhoow-Hansen. Hun hadde, som tidligere nevnt, kjøpt Maudee's Lord Sehnly i 1964. Hun køpte også Maggie Columbia og Tweedy Edwina fra Else Christiansen i Oslo. Maggie og Tweedy var etter Roddy of Starveld og Killearn Kristen, som Christiansen hadde importert fra England i 1963.

Tweedy Edwina ble norsk utstillingschampion, og hun ble paret med Maudee's Lord Sehnly. Fra dette kullet ble hunden Bingo norsk utstillingschampion. Eckhoow-Hansen importerte også hunder, og i 1967 hentet hun Vinovium Megan fra England.

Chr. Hallén-Paulsen (Oslo) var som tidligere nevnt oppdretter av N S UCH Cinderella. Senere ble hun også paret med den svenske Int.Nord.UCH Daleacre Jeroska. En av valpene fra dette kullet, Christopher, fikk to cert. Han ble brukt en del i avl, og fikk blant annet sønnene Aramis og Theo Agathon. Begge disse ble NUCH, og Theo Agathon ble senere brukt en del i avl.

En champion fra Venabygd: Vendelhus

På begynnelsen av 1970-tallet kom det til en rekke nye oppdrettere, men mange av dem forsvant like fort som de kom. Birgit Tvete fra Venabygd var ett av unntakene. Hun drev et lite oppdrett med kennelnavnet Vendelhus i omtrent 14 år. Hun brukte for øvrig kennelnavnet både som prefiks og postfiks, slik at man også kan finne "av Vendelhus" hunder fra dette oppdrettet.

Fra kennel Biroscha hadde Birgit Tvete kjøpt Mitzie, og denne ble paret med Gruvbäckens Yet (som var eid av kennel Biroscha) i 1971. Fra dette kullet beholdt oppdretteren flere av valpene.

I 1976 importerte Birgit Tvete Snorrehus Ever So True fra Sverige, og denne tispa ble parret med den svenskeide GB.Int.Nord.UCH Toptwig Tilden. Fra dette kullet kom NUCH Braque av Vendelhus, den eneste kjente utstillingchampion fra kennel Vendelhus. Totalt er det kom det om lag 30-40 valper fra Vendelhus, det siste kullet i 1985.

NUCH Braque av Vendelhus

Vestlandets store oppdretter: Cairnhill

Relativt uavhengig av oppdrettermiljøet i Oslo-området, anført av kennel Maudee, vokste det frem et oppdrettermiljø i Bergensområdet. Den drivende kraften her var først og fremst kennel Cairnhill, som ble drevet av Elsa Steen fra Skjoldtun.

Elsa Steen med valper

Som tidligere nevnt, importerte Elsa Steen Chipperty of Blarneystone og Glenruther Gabrielle of Blarneystone fra Skottland i 1964/65. Den sistnevnte hunden ble norsk utstillingschampion. Det skulle etter hvert bli enda flere importer fra Storbritannia. Datteren til Elsa Steen bodde nemlig i Skottland, og det var hun som hjalp til med å plukke ut passende hunder.

De to skotske importene ble paret i 1966, og fra dem ble kullsøstrene Cairnhill's Mimi og Cairnhill's Lucky Charm solgt til kennel Jostenbo. Tispa Cairnhill's Fifi kom også fra samme kull, og både Mimi og Fifi ble NUCH.

Fra venstre: Chipperty of Blarneystone, Hamish of Yenwood,
Glenruther Gabrielle of Blarneystone

I 1967 importerte Elsa Steen Hamish of Yenwood fra Skottland. Denne hunden var allerede britisk utstillingschampion når han ble importert. Han ble i tillegg norsk utstillingschampion, og ble BIS2 på en NTK-utstilling i Bergen i 1973.

Hamish of Yenwood ble også paret med Glenruther Gabrielle of Blarneystone, og fra denne kombinasjonen kom det hele tre norske utstillingschampions: Cairnhill's Jesper, Cairnhill's Torquil og Cairnhill's Shonagh. Sistnevnte ble beholdt av oppdretteren. En annen hund fra samme kombinasjon, Cairnhill's Dougal, ble solgt til Birgit Rogne Schiager og Grete Svelle.

Fru Steen med Hamish of Yenwood og Ugadale Tinkerbel

I perioden fra 1966 til 1971 produserte kennel Cairnhill hele fem NUCH, i tillegg til at to av importene også ble NUCH. Men historien stopper ikke her, utover på 1970-tallet kom det flere fine importer og utstillingchampions fra eget oppdrett. Totalt kjenner vi til 10 NUCH fra kennel Cairnhill, i tillegg til importene som ble utstillingschampions. Det siste registrerte kullet fra Cairnhill kom i 1992.

Elsa Steen jobbet utelukkende med egne importer i sitt oppdrett, helt uten "innblanding" fra andre oppdrettere (med unntak av Jostenbo, men de jobbet med de samme importlinjene). Det var altså ingen utveksling av avlsmateriale med Maudee, Norges andre store oppdretter på denne tiden.

Ugadale Tinkerbel, Cairnhill's Jessie, Cairnhill's Flipper

Linjene fra de skotske importene til Elsa Steen lever fortsatt i beste velgående, og har produsert et stort antall NUCH. Man kan faktisk finne en linje (kanskje flere) fra Glenruther Gabrielle of Blarneystone/Hamish of Yenwood og frem til våre dager i 11 generasjoner av norsk oppdrett, hvor alle er NUCH! De tre siste av disse generasjonene har også fått tittelen "Årets cairn", en tittel som Cairn Terrier Klubben (CTK) begynte å dele ut på slutten av 1980-tallet.

Bergensmiljøet blir større: Jostenbo

Fra kullet til Chipperty of Blarneystone og Glenruther Gabrielle of Blarneystone kjøpte Stener og Johanne Fogge (Bergen) kullsøstrene Cairnhill's Mimi og Cairnhill's Lucky Charm på slutten av 1960-tallet. Dette var starten på kennel Jostenbo, som skulle holde det gående i ca. 10 år.

Cairnhill's Lucky Charm

I 1969 ble NUCH Hamish of Yenwood og NUCH Cairnhill's Mimi ble paret, og fra dette kullet ble både Jostenbo's Grev Danilo og Jostenbo's Perhapso NUCH. Fra samme kull kom Jostenbo's Gigi, som senere ble brukt i avl hos oppdretteren. Jostenbo's Perhapso ble solgt til kennel Irestone. Det ble også Jostenbo's Mia, som var etter NUCH Bingo og NUCH Cairnhill's Mimi.

Det kom i alt fire NUCH fra kennel Jostenbo, den siste ble født i 1976. Det var Jostenbo’s Morri, som var etter Jostenbo’s Gigi og Sofiedals Yard. Sistnevnte hund hadde blitt importert av Ingun Montgomery (Bergen).

Det siste registrerte kullet fra kennelen kom i 1979, og de produserte antakelig ikke mer enn 15-20 valper i sin aktive periode.

Fru Fogge med Cairnhill's Lucky Charm på en utstilling i Bergen i 1969

Enda en Bergens-oppdretter: Irestone

Familien Jorde fra Bergen fikk sin første cairn terrier i 1968. Den ble dessverre overkjørt av en lastebil, bare 4 måneder gammel. I jakten på en ny valp, fant Grete Jorde ved en tilfeldighet ut at Johanne Fogge (kennel Jostenbo) bare bodde 500 meter unna. Dermed fikk familien raskt en ny valp: Jostenbo's Perhapso. Dette skulle bli starten på kennel Irestone. Grete Jorde kjøpte det samme året også Jostenbo's Mia, som var etter Bingo og Cairnhill's Mimi.

I 1970 ble Snorrehus Casimir importert fra Sverige av Grete Jorde. Denne ble paret med Jostenbo's Perhapso, og fra dette kullet ble Irestone's Tina Marina norsk utstillingschampion. Tina Marina var den eneste NUCH fra Irestone i denne tidsperioden, men senere på 1970-tallet ble tre av hennes avkom også NUCH. I alt er det fem kjente NUCH fra Irestone, og den siste ble født i 1990.

Grete Jorde døde i 2004, men datteren Nina Jorde planlegger nå å starte cairn-oppdrett under det samme kennelnavnet. Det siste valpekullet som foreløpig er registrert fra denne kennelen kom i 1997, og det er registrert i overkant av 30 valper.

De ukjente oppdretterene

Det kom som sagt til flere nye oppdrettere på begynnelsen av 1970-tallet, men de fleste forsvant like fort som de kom. Slike "oppdrettere" finner vi mange av opp gjennom historien, og de har som regel ikke gitt noen viktige bidrag til utviklingen av cairn terrieren i Norge.

Hvem er så disse "oppdretterene" som kommer og går opp gjennom historien? Generelt kan man dele inn oppdrettere i fire kategorier:

1. Seriøse oppdrettere som skaffer seg gode avlshunder, og som tenker langsiktig med hensyn på å avle frem den "perfekte" cairn terrier. De holder oppdrettet i gang over mange år, og planlegger hvert kull nøye. Dessuten bidrar de gjerne med viktige importer til Norge.
2. Oppdrettere som ønsker å profitere på cairn terrierens popularitet. Det kan ha vært noen slike som dukket opp (og forsvant) under den økende populariteten på begynnelsen av 1970-tallet. Det er vanskelig å unngå slike, og det finnes nok noen av dem i dag også.
3. Oppdrettere som ser ut til å hatt gode og seriøse planer om et sunt oppdrett, men som av ulike grunner gir seg etter det første kullet. Man kan identifisere dem ved at de tilsynelatende har brukt "gode" hunder i paringen, og ved at de f.eks. også har registrert et kennelnavn.
4. Mennesker som ikke har noen annen plan enn å sette et valpekull på tispa si, for å beholde en valp. De har dog såpass ansvarlig holdning til dette at de registrerer valpene hos NKK.

I tillegg kommer det en gruppe som har ett eller flere kull, men som ikke registrerer valpene hos NKK. Dessverre finnes det slike også. De gjør dette enten av uvitenhet, eller fordi de er blant de aller råeste profitørene (som ikke ønsker å etterlate seg noen spor).

Oppgangstid

Oppdrett av cairn terrier skjøt fart i 1960, først og fremst på grunn av kennel Maudee. Etter hvert kom det til en rekke andre oppdrettere, og vi hadde en virkelig fin oppgangstid for cairn terrier oppdrett i Norge. Det kom til flere nye oppdrettere, vi fikk mange verdifulle importer og mange utstillingschampioner fra norsk oppdrett.

Mens cairn terrier importer tidligere i hovedsak hadde kommet fra Danmark, endret dette seg radikalt på 1960-tallet. Nå kom importene i all hovedsak fra Storbritannia, og det ble helt slutt med importene fra Danmark.

Antall registrerte cairn terrier valper økte jevnt og trutt helt frem til 1973, hvor vi fikk et foreløpig høydepunkt. Det året ble det registrert hele 75 valper, mens det til sammenlikning bare ble registrert 4 valper i 1959. Totalt ble det registrert 561 valper i perioden mellom 1960 og 1973, og av disse var det 28 utstillingschampioner fra norsk oppdrett.

Men ingen ting vokser inn i himmelen, og denne oppgangstiden gikk også mot sin slutt. I årene som fulgte skulle norsk cairn-oppdrett møte sterk motgang.

På fisketur med hunder fra Cairnhill, 1970-tallet