Hvor kommer egentlig cairn terrieren fra? Mange “cairn-historikere” ynder å fremstille cairn terrieren som en rase som har eksistert på det skotske høylandet i hundrevis av år. Dette er nok en noe upresis og unyansert påstand. I dette kapitlet får du vite mer om bakgrunnen for cairn terrieren, fra de aller første spor av rasen og frem til vår moderne hund.

Denne siden er en del av bokprosjektet Cairn i Norge. Om du finner feil eller mangler, vær så snill å kontakt oss!

Forhistorisk tid

At opphavet til cairn terrieren er Skottland er det relativt stor enighet om, selv om det eksakte opphavsstedet ikke er kjent. I de nord-vestre delene av landet, og på øygruppa Hebridene (spesielt øyene Skye, Mull og Harris), har folk hatt små terriere i hundrevis av år. Flere kilder fra 1500-tallet forteller om en liten hund som kan minne om våre dagers cairn. Man kaller gjerne denne “opprinnelige” hundetypen for highland terrier.

Disse hundene ble brukt til jakt på smågnagere og andre skadedyr, og ble utelukkende avlet på bruksegenskaper. Det betyr at de varierte sterkt i utseende. Størrelsen på hundene varierte (selv om de nok var relativt små alle sammen), pelstype kunne variere, og ørene kunne være både stående og liggende. Det er altså lite belegg for å kalle disse hundene for cairn terriere, slik dagens standard beskriver hunden. Men de er nok helt sikkert forfedrene til våre cairn, og målsetningen til de aller første cairn terrier oppdretterene var å ta vare på det de mente var nærmest mulig denne opprinnelige terrieren.

Highland terrierne var små fordi de da lettere kunne ta seg inn i hi og andre skjulesteder hvor byttedyrene oppholdt seg, men også fordi de krevde mindre mat enn store hunder. De var meget sterke og modige, noe som var en forutsetning for den tøffe jakten på både grevlinger, otere og rever. Mange hunder ble nok skadd eller drept i den farlige jakten.

Det tøffe klimaet og vanskelige terrenget var nok også med på å forme Highland terrieren. En kraftig og værbestandig pels, sammen med en smidig og utholdende kropp, var en ideell kombinasjon for disse hundene. Vi finner igjen disse egenskapene på våre cairn terriere den dag i dag.

Cairn terrieren tar form

Vi må frem til begynnelsen av 1800-tallet for å finne sikrere kilder til våre dagers cairn terrier. Flere gamle skotske familier skrev på den tiden ned stamtavler for sitt terrier-oppdrett, og det er temmelig sikkert at disse oppdrettene er kilden til de cairn terrierne vi har i dag.

Alle godsherrer (“lairds”) hadde på denne tiden sin egen flokk med terriere (“cuallach de madaidhean”). De mest kjente familiene til slike oppdrett er Macdonalds of Waternish, McLeods of Drynoch og McKinnon of Kilbride. Våre dagers cairn terriere stammer i all hovedsak fra disse tre kildene.

Det blir gjerne hevdet at både skye terrier, skotsk terrier, west highland white terrier, dandie dinmont terrier og cairn terrier stammer fra disse opprinnelige terrierne, og at cairn terrieren er den som likner mest på opphavet. Det er i alle fall sikkert at cairn terrieren er den minst “stiliserte” av disse terrierene. Med sitt røffe og rufsete preg, og uten noen standard for pelsfarge, er cairn terrieren den som gir mest inntrykk av å være en arbeidshund.

De første kjente cairn terrierne

Tidlig på 1900-tallet var det flere tilhengere av den lille terrier-rasen fra det skotske høylandet som ønsket å få den registrert som en egen rase. Noen av de mest kjente pionerene i dette arbeidet, var Mrs. Alastair Campbell og Mary Hawke. Det hevdes at det var disse kvinnenes standhaftighet som til slutt gjorde at “The Kennel Club” begynte å registrere cairn-terrieren som egen rase i 1910 . Dette var dog ikke under navnet cairn terrier, men som “Any other breed or variety”. I 1912 begynte man å registrere hundene under det navnet vi bruker i dag.

Pikenavnet til Mrs. Alastair Campbell var Ida Monro, og hun ble født i India i 1871. Faren hennes var kaptein i hæren der, men familien flyttet til Skottland når hun var 10 år gammel. i 1893 giftet hun seg, og ble Mrs. Alastair Campbell. Ti år senere pensjonerte mannen seg, og de bosatte seg vest i Skottland. Her drev de oppdrett av sin ?spesielle? variant av Skye terrier.

De aller første registreringen av det man med stor sikkerhet kan si at er cairn terriere, ble publisert i “Kennel Gazette” i juni 1907. De to hundene som ble registrert, Calla Mhor og Cuillean Bhan, ble eid av nettopp Mrs. Alastair Campbell. Senere det samme året, registrerte hun også Roy Mhor. Rasen de ble registrert som, var for øvrig “Skye terrier med stående ører”.

På slutten av 1911 fastsatte man den første rasestandarden for cairn terrieren, under “The Scottish Kennel Club Show” i Edinburgh. Året etter begynte “The Kennel Club” å dele ut “Challenge Certificates”, og det var for første gang mulig å bli utstillings-champion for en cairn terrier. De to første hundene som fikk “Challenge Certificate”, var Firring Fling og Firring Flora. Disse ble delt ut på en utstilling i 1912, og det var Mrs. Alastair Campbell som var dommer.

På Crufts-utstillingen i Birmingham i 1913 ble den aller første utstillingschampion kåret: tispa Tibbie of Harris fikk da sitt tredje “Challenge Certificate”. Noen måneder senere ble Gesto den første hannhunden med et championat. Mrs. Alastair Campbell var selvfølgelig oppdretteren av denne hunden, som skulle legge grunnlaget for hennes Brocaire kennel. Hun drev med oppdrett og var aktiv på utstillinger helt frem til hun døde i 1946.

Den lille rufsete terrieren får navn

Selv om de første cairn terrierne ble registrert allerede i 1907, og deltok på mange utstillinger i årene som fulgte, hadde rasen fortsatt ikke noe eget og allment akseptert navn. På en utstilling i Inverness i 1909 ble cairn-terriere stilt i klassen for “korthåret skye-terrier”, noe som ble dårlig mottatt av mange. Dommeren for klassen nektet å bedømme hundene, og begrunnet dette med at hundene var påmeldt i feil klasse.

Den lille rufsete terrieren fra det skotske høylandet var kjent under en rekke navn, hvorav flere av dem lett kunne forveksles med andre kjente terrier-raser. Den hadde blitt kalt skotsk terrier, strihåret skotsk terrier, highland terrier, strihåret highland terrier, ekte (“pure”) skye terrier, korthåret skye terrier, skye terrier med stående ører og flere andre navn?

Det var nødvendig å få et eget navn på rasen, og “Cairn Terrier of Skye” ble blant annet foreslått. Debatten raste frem og tilbake, og på sommeren i 1910 ble det til slutt enighet om det noe kortere navnet “Cairn Terrier”. Samme år ble ?The Cairn Club? dannet, og Mrs. Alastair Campbell ble klubbens første sekretær.

Ordet cairn kommer opprinnelig fra det gæliske ordet “càrn”. Det betegner gjerne en ikke-naturlig forekommende haug med steiner, så som en gravrøys, varde eller liknende. Det opprinnelige skotsk-gæliske ordet har en langt videre betydning enn dette, og kan også referere til naturlig forekommende steinrøyser og liknende.

Viktige cairn terriere fra moderne tid

Hann-hunder får normalt langt flere avkom enn tisper, og det er derfor gjerne hann-hunder som setter mest “preg” på avlen. Fra den første tiden som anerkjent rase, var det enkelte hann-hunder som utpeker seg som særdeles viktige for den videre historien. Om du rister stamtavlen til din cairn terrier godt, er det stor sannsynlighet for at en eller flere av disse hundene dukker opp.

Harviestoun Raider (født i 1919) og en av hans sønner, Harviestoun Brigand, var ekstremt viktige i avl på 1920-tallet. Doughall Out Of The West og en av hans sønner, Fury Out Of The West, var også meget viktige på denne tiden.

På 1930- og 1940-tallet var det Splinters of Twobees som dominerte stort i avlen i Storbritannia. Denne hunden er nærmest legendarisk, og nesten alle hunder i dag har Splinters i sin stamtavle. En av hans sønner var Bonfire of Twobees, en hund som la grunnlaget for den berømte Redletter kennelen.

Fra kennel Redletter kom det så en rekke hunder som har vært svært innflytelsesrike i avlen av cairn terriere. Hunder som Redletter McJoe, Redletter McMurran og Redletter McBryan har hatt stor innflytelse over hele verden, også i Norge.

Viktige britiske kenneler

Vi har allerede nevnt noen viktige britiske kenneler fra den første ?pioner-tiden? etter at cairn terrieren var annerkjent som egen rase (f.eks. Brocarie, Out of the West, Harris og andre). Men det er flere kenneler som fortjener å nevnes i denne sammenhengen. Vi har gjort et lite utvalg av eldre britiske kenneler, i forhold til hva som har hatt innflytelse i norsk oppdrett. Dette er kenneler som alle har satt uslettelige spor i våre dagers cairn terriere.

Redletter er ikke blant de aller eldste kenneler i Storbritannia, men kanskje en av de aller viktigste. Walter Bradshaw drev denne kennelen fra 1948 til 1981. I løpet av denne tiden rakk han å avle frem 42 britiske utstillingschampions, en rekord som holdt helt frem til 1991. Bradshaw kom fra enkle kår, og begynte å jobbe som bomullsarbeider allerede i 12-års alderen. Han interesserte seg for en rekke ulike hunderaser, men det var da han begynte med cairn terrier etter andre verdenskrig at ting virkelig begynte å skje! Bradshaw blir sett på som en ?fornyer? av cairn terrieren, og Redletter-hunder har hatt stor innflytelse på avl over hele verden.

Oudenarde-kennelen ble grunnlagt på 1920-tallet av søstrene Helen Hamilton og Margaret Temple. Senere kom også svigersøsteren Diana Hamilton inn i kennelen, og Dianas datter driver fortsatt under dette kennelnavnet. I perioden fra 1949 til 2006 har Oudenarde produsert 31 britiske utstillingschampions.

Felshott var også en kennel som ble startet av to søstre: Dorothy og Margaret Hall. De grunnla kennelen i 1925, etter å ha fått et år med opplæring av Baronesse Burton som drev Dochfour-kennelen. Under andre verdenskrig lå det meste av oppdrett i Storbritannia nede. Etter krigen ble Peggy Wilson partner i Felshott-kennelen, og gjenoppbyggingen av oppdrettet startet opp. De brukte hunder fra Redletter og Blencathra i denne gjenoppbyggingen, og fikk sin første champion i 1963. Deretter kom det en svært produktiv 20-års periode, hvor kennelen produserte 16 britiske utstillingschampions.

Uniquecottage ble startet av Mrs. Small og Mrs. Parker-Tucker på slutten av 1940-tallet. Senere tok Mrs. Small kennelnavnet Avenelhouse, men Mrs. Parker-Tucker fortsatte med Uniquecottage. Begge disse kennelene har hatt stor suksess og innflytelse over hele verden. Uniquecottage er fortsatt aktiv den dag i dag, og mange hunder fra denne kennelen har funnet veien til Norge.

Hva kjennetegner en cairn terrier?

Hva slags egenskaper og kjennetegn er det da egentlig som kjennetegner en cairn? Som anerkjent rase er den altså ikke så gammel, men vi vet at forfedrene ble brukt til jakt på “skadedyr” som gnagere, rev, oter og grevling. Mange mener at denne terrieren selv drepte sitt bytte, men dette er antakelig ikke helt riktig (selv om den lett dreper mus og rotter på egen hånd). Sannsynligvis har de drevet byttedyret ut fra skjulestedet sitt, slik at jegeren kunne drepe det. Men uansett må man ha både styrke og mot for å drive frem en grevling!

Det vi i dag bruker som verktøy for å finne ut om en hund er en cairn terrier eller ei, er en standard som beskriver utseendet. Noen karakteristiske trekk ved cairn terrieren er:

• Dobbel pels: Underull som er kort, tett og bløt. Rikelig med stri overpels. Skal ikke være helt sort, helt hvit eller ?black and tan?.
• En bred skalle, kraftig kjeve og store tenner.
• Små, spisse og stående ører.

• Liten i størrelse: 28-31 cm mankehøyde, med en vekt på rundt 6-7,5 kg.

I tillegg ønsker man et temperament som kan beskrives som energisk, modig og selvsikker. Generelt skal cairn terrieren fremstå som en brukshundtype, i motsetning til sine mere ?forfinede? slektinger (eksempelvis skotsk og west highland white). Dette er helt i tråd med hva de aller første cairn terrier oppdretterene var ute etter, nemlig å ta vare på det de mente var den ?opprinnelige? highland terrieren.

Hundeutstillinger er et viktig instrument for å kontrollere at dagens oppdrettere av cairn terriere er på “rett spor” i forhold til å ta vare på denne gamle terrier-rasen. Opp gjennom cairn terrierens moderne historie, har det flere ganger vært slik at man gradvis har sklidd noe vekk fra rasens opprinnelige utseende. På sikt vil slike gradvise endringer bli “fanget opp” av kunnskapsrike dommere, og oppdretterene kan gjøre korreksjoner for å avle frem hunder som er så nær opptil idealet som mulig. Å drive med oppdrett av cairn terrier er å ta vare på kultur-historie!

(tegningene ovenfor er hentet fra NKK sine rasestandarder)