Jeg har to hunder, en Drever på over året, og en Carin Terrier valp på 3.5 mnd. Når jeg fikk dreveren var jeg ganske sikker på at jeg en dag skulle ha to hunder, men var ikke bestemt på når. Siden vi bor på landet, er det ett stykke for å komme seg på hundetreninger, og andre aktiviteter midt i uka, så ble ikke så mye sosialisering for dreveren. Heller hadde vi ikke så mange rundt oss som hadde hund.

Når han fikk være sammen med andre hunder merket jeg stor forskjell, han var mye mer avslappet, og koset seg kjempe mye. Han var og er verdens beste bestevenn og familiehund for meg hjemme, men merket at han kanskje manglet noe. Hunder er jo flokkdyr og det syntes. Han var alltid en glad gutt, og elsker mennesker og være på tur.

Etter jeg hadde hatt han ett år, begynte jeg å tenke på en valp til, men også, er det for tidlig? Klarer jeg og samboer å ta vare like godt på to som en? Alle spørsmålene om frem, og vi tenkte grundig gjennom alt. Vi fant ut at vi "låne" en hund til venninnen min (som bruker å være mye sammen med dreveren) en liten stund som vi hadde hjemme med dreveren, for å se om han kanskje trivdes enda bedre med en til. Han som alltid er og var en strålende fornøyd hund, ble enda mer fornøyd når det kom en til i hus. Det ble mye leking, og kosing. Da bestemte vi oss helt at vi skulle ha en ny valp, men hvilken? Kontaktet mange oppdrettere av ulike raser, og endte opp på Cairn Terrier til slutt.

Nå har vi hatt Cairn Terrieren i hus i snart 1 mnd, og alt går kjempe fint! De har blitt sjelevenner, som leker, sjefer over godbitene og ligger sammen og sover. Trener daglig med dem, da det går i klikkertrening og target. Er så fornøyd med den lille nye rakkeren å, hun er veldig snill og god. Akkurat nå har jeg det livet jeg ønsker, og elsker det :-)

Anetti