Deilige dager på Hurum om dagen. Sol og varmegrader får fart i snøsmeltingen. Og apropos snøsmelting. Ikke alle vårtegn er like stilig. Når snøen forsvinner dukker det opp “ruker” overalt. Store, hårete ruker som har ligget i “dvale” under snøen forsvinner desverre ikke sammen med den. Plukk opp folkens, og gå foran som gode eksempler på hunde-eiere som tar ansvar.

VOFF – vår nyoppstartede hundeklubb i søndre Hurum går så det suser. Når all snøen forsvinner skal vi ha
“ plukke bæsj dugnad. “ Tenkte vi skulle være i forkant av negativ omtale som hver vår kommer i lokal avisa.

6. april får vi besøk fra NODAT ( norsk organisasjon for dyreassistert terapi ) Her får vi høre mer om terapihunder, om deres utdanning og på hvilke arenaer en terapihund kan benyttes. Et spennende tema om en terapiform som er mer og mer brukt i det offentlige. Vi har sendt ut invitasjon til skoler, barnehager og alle virksomhetene innen omsorg i kommunen.

I mai arrangerer vi valpe/nybegynnerkurs. Vi har leid instruktør fra Nordisk hundeskole.

I september arrangerer vi bronsemerkekurs. Her har vi booket Anne Lise Ytreberg. En utrolig flink instruktør som har vært på landslaget i lydighet i mange år med flere av sine egne hunder.

Blodsporkurs blir det også i løpet av høsten. Ingenting å si på aktiviteten i klubben i alle fall.

På det private planet skjer det også litt av hvert for oss som er “litt mer enn middels interessert.” Jeg hadde lyst til å gi Leah en stemme, så jeg bestilte time hos dyretolk Sissel Grana. Må innrømme at jeg var skeptisk til om det går an å kommunisere med dyr, så det var litt “Mythbuster” stemning i bilen nedover til Horten.

Her er det Leah formidlet:

“Hu og hei. Her er jeg. En topp hund. Stolt over meg selv. Synes jeg blir klokere for hver dag som går. Har gjennomgått en stor modningsprosess mentalt. Jeg er snill og full av kjærlighet. Jeg har healingevner og folk kjenner min utstråling.” Ja, ja tenkte jeg, hun har jo lært mye i sitt unge liv, og snill er du. Healingevner??

Så beskriver Leah et eldre par som bor hver for seg. Mannen bor på institusjon, kona bor fortsatt hjemme.
Leah sier situasjonen er vanskelig for dem begge, og synes veldig synd på den mannen. Han har en følelse av tristhet og frustrasjon. Jeg sender healing til han sier Leah. Jeg sender god healing/energi som transporteres gjennom luften til han. Her gråter både Sissel Grana og jeg. Leah er av og til med meg på jobb i bofellesskapet, og der har vi en mann som er i denne situasjonen. Hvordan kunne Sissel vite dette??? Og Leah vil gjerne hilse på denne mannen og kose med han.

Videre sier Leah: Jeg er stolt av min jobb. Jeg er en healer.

Leah sier at hun vil fange mus og rotter som bor i jorda, og at hun har drept og spist sånn. Det er veldig gøy. Og hun vil gjøre det mer systematisk. Hun er stolt av seg selv, hun er god og rask. Kanskje ikke noen bombe med tanke på rasen, men det stemmer at Leah har fanget og spist mus.

Dette sier Leah om meg: ELIN JA. Veldig glad i deg. Vi er nære venner. Jeg elsker deg og det er moro å være din. Synes det er gøy at vi er så sosiale med folk og hunder. På den ene siden skjemmer du meg bort og har 100% forståelse for meg. På den andre siden kan du bli kravstor og til og med sur. Humøret ditt preges for mye av vår prestasjon. Vil bli veldig glad om du kan være mer glad for treningen vår uansett resultat. Er nok inne på noe her, jeg tar det til meg. Dette sier Leah før jeg har nevnt noe om trening.

Om trening sier Leah: Jeg blir våken. Jeg er flink. Klok. Dyktig. Til å være min rase er jeg fantastisk. Kan godt være demonstrasjonshund. Mamma er også dyktig. Hun er anerkjent med hunder.
Leah sier videre at hun får litt vondt i nakken av å ha hodet opp, at det hadde vært lettere med hodet i normalposisjon. Om konkurranse innen LP sier Leah nei takk. Det er spennende og utfordrende, men også litt meningsløst i forhold til min livsoppgave healing. HMM. Under fri ved for går jo Leah med hodet veldig opp og til siden. Jeg ber Sissel si til Leah at det er forbudt med belønning i konkurranse og at hun er flink selv om belønning uteblir. Leah svarer: Vet at jeg er flink.

Jeg spør om det er noe Leah er engstelig/redd for. Hun sier: Jeg er liten. Redd for å få vondt av andre hunder, men takler det greit. Jeg er tøff med de fleste lyder, men kan være litt skvetten for synsinntrykk. Jeg er stolt av min psyke. Dette stemmer rimelig bra. Kryper litt sammen når store hunder nærmer seg.

Til slutt sier Leah at hun er kul, og at hun vet det selv. Jeg er ekstremt bortskjemt. Bortsett fra at jeg hater å være alene. Takler det dårlig, jeg vil være der dere er.

Jeg er ikke i tvil lenger: Hunder kan få en stemme gjennom en dyretolk, “Myth confirmed.”

Elin og Leah