Skal man bli god hundetrener og hundefører så må man kurses. Og det har jeg blitt denne helga. Leah og jeg møtte opp med høye forventninger i Drammen Hundepark kl. 0900 lørdag og søndag morgen. Kursleder var Hege Johnsen. Hun har over 20 års erfaring som hundetrener og instruktør, og har vært i landslagstroppen i lydighet med flere egne hunder. Det formelig oser av kunnskap og erfaring, og mine forventninger ble i alle fall innfridd.

At min lange, store kropp har lagt seg til så mange små, merkelige bevegelser i ringen var helt utenfor min bevissthet. Jeg ser jo ikke meg selv mens jeg går, det er det vel ingen som gjør med mindre man har en speilvegg. Men at jeg bruker kroppen såpass mye ubevisst var egentlig ganske sjokkerende. Armer, skuldre, hode og hender har liksom levd sitt eget liv. Hender blir ubevisst brukt for å "sende" hunden ut til ruta. Skuldre, armer og hender blir ubevisst brukt for å styre hunden inn på plass under innkalling. Og jeg går altfor fort under fri ved fot. Stakkars lille Leah har nesten måttet småløpe ved siden av. DETTE SKAL DET BLI SLUTT PÅ.

Heretter skal armer, hender og skuldre henge løst og ledig der de fra skapelsen av skal være. Hodet skal være i nøytral posisjon med blikket rettet fremover, ikke ned mot Leah. Her har jeg forresten vært flink, men det er alltid rom for forbedringer. 7mil støvlene legges på hylla så tempoet bedre matcher Leahs korte bein.

Når dette er sagt må jeg få skryte litt av det vi har fått til så langt da. Hege var faktisk imponert over vår fri ved fot. Leah går tett på meg selv om hun er liten. Veldig ofte trekker små hunder litt ut fra fører for å få kontakt. Leah går tett inntil, men litt langt fram. Her skal vi jobbe med belønning bak knærne mine for at hun skal tenke sin posisjon som litt lenger bakover. En liten justering på venstre sving i tillegg så blir dette veldig bra.

Vi har en rask og fin vanlig innkalling med bra innsitt. Her må jeg bare la armene mine henge i ro, ikke styre hunden med armen som en "rørepinne". Og veksle mellom å kreve avslutning med innsitt og avslutning rett i belønning. Dette er viktig for å opprettholde farta.

Avstandskommanderingen er veldig bra. Ingen fremdrift. Superkjappe oppsitt. Jobbe med å få raskere ned dekk.

Ruta begynner å sitte. Fortsetter med å gå ut og vise hvor ruta er før jeg sender ut.

Innkalling med stå har jeg ikke trent noe på da jeg ikke har visst hvordan få til en rask stå. Her er det mange som bruker ball som belønning. Kaller inn, roper STÅ, og pang så kommer en ball susende over hodet på hunden. Leah bryr seg ikke om ball, så den er ikke å regne som belønning i hennes øyne. Men godbitskål bak hunden derimot, det gjorde vei i vellinga. En skål med godbit plasseres et par meter bak Leah. Jeg går ifra og kaller inn. Så kommer en STÅVÆRSEGOD kommando. Da var det ei som stoppet ganske kjapt ja for å komme tilbake til godbiten.

Alt i alt et supert kurs. Jeg har lært utrolig mye om viktigheten av variasjon i treningen, og om hvordan skape motivasjon og forventning hos hunden. Og ikke minst blitt bevisst på mine bevegelser i ringen.

Nå går jeg på neste ukes treninger med friskt mot, og gleder meg over hvor flink hund jeg har og skal få...........