I går hadde vi ny trening i ballbingen. Har jobbet med metall apporten i det siste. Inka har ikke villet ha noe med den å gjøre. Og jeg har vært redd for å presse henne for mye, og ta bort treningsgleden hun viser nå om dagen. Men siden debuten i klasse 3 nærmer seg måtte jeg på et tidspunkt presse henne til å ta den. Begynte i forrige uke inne på stuegulvet. La ut apporten og ga apport kommando. Men hva gjør Inka? Sniker seg forbi og gjemmer seg under salongbordet. Det var da jeg tok henne bestemt i nakkeskinnet og leide henne bort til apporten. Og hva gjør hun? Tar den opp og setter seg på plass. Jippi. Det viser seg nok at noen ganger bare må jeg vise at det er jeg som bestemmer, og at det ikke er noen vei utenom. Litt imot mine prinsipper om at trening skal være gøy, men nå har jeg på følelsen at Inka har unnlatt og ta apporten mest fordi hun er sta som en terrier og har skjønt at hun har kommet ut av det uten at jeg har presset henne. For hva gjør hun i ballbingen i går. Småløper ut og plukker opp som bare det...
Da var det selvfølgelig en næve med pølsebiter som ble kastet utover i bingen. Og en and vi leker med på trening etterpå. Og tur som avslutning. Rene kinderegget, 3 ønsker på en gang. Nå gjenstår det å se om hun tar metallen på kveldens trening med LP-gjengen. Vi gleder oss............