Når man har vært med på noen agilitykonkurranser, lærer man seg å sette pris på "dårlige" resultater. At man blir disket, trenger ikke å bety at man gjøre en dårlig konkurranse. Sånn var det i den første konkurransen i 2009 også, selv om jeg kanskje synes det ble i overkant mange disker...

På en agilitybane finnes det et nærmest uendelig antall av hinderkombinasjoner. Og da blir det omtrent umulig å trene på alt. På søndagens trening oppdaget jeg i alle fall en ting jeg ikke har trent på før, som var litt vrient...

Ny agilitytrening i kveld, og den kan oppsummeres veldig kort: jeg har en fantastisk hund!

Sesongen i fjor ble ødelagt på grunn av skade (meg, ikke hunden), men i år satser vi knallhardt på opprykk til klasse 3 i agility. Vi har hatt en 3 måneder lang treningspause, så jeg var litt spent på hvordan vår første trening i 2009 skulle gå.

De siste dagene har jeg jobbet masse med oppgradering av DinCairn. Nå tar jeg meg en liten pause, for å se på nyttårsrennet!