Da var det tid for årets vakreste eventyr. Den skotske cairn klubben fylte 100 år, og dette ville selvfølgelig ”gjengen” vår ha med seg. Truls og Grethe skulle også vært med, men pga. sykdom måtte de avlyse. Trist. Tiden før avreise var utrolig spennende. Disse askeskyene fra Island var ganske uberegnelige, så om vi kom av gårde eller ikke visste ingen. Men for vår del gikk det helt på skinner. Verre var det med de som kom fra Vestlandet. De måtte vente i ca 1 ½ døgn etter planlagt avreise før de kom seg på et fly.

Fra Vestlandet dro det også en stor bobil av sted med 6 hunder. 4 av disse ble stilt på jubileumsutstillingen og på utstillingen dagen etter. Hannen til Mona og Tord Halsør, Birselaw The Magician ble faktisk plassert begge dager og en STOR gratulasjon til dem.

Vi som kom fra Østlandet dro over torsdag 22. april. Mairi hadde booket rom på samme hotell i Edinburgh som vi bodde på ifjor, Frederick street hotel. Vel fremme og innlosjert med alle koffertene gikk turen ned til Rose Street og ”THE MUZZLE INN” hvor vi hadde booket et bord til 21.30. Etter de flotte opplevelsene vi hadde fra dette spisestedet i fjor så måtte vi bare tilbake og heller ikke denne gangen ble vi skuffet. Et MUST å besøke dette stedet når en er i Edinburgh.

Dagen etter tok vi tog fra Waverly station og til LANARK hvor jubileumet skulle være. Vi måtte bytte tog i Glasgow hvor vi også hadde oss en rusletur rundt i byen med innlegg av diverse pub-besøk. Geir fikk også kjøpt seg nye flotte joggesko, så nå er han sikkert klar for London Maraton!!!! Som ”snille” nordmenn på besøk i utlandet oppførte vi oss skikkelig i Glasgow slik at vi ikke risikerte å få ” A GLASGOW KISS”!

I Lanark bodde vi på Catland Bridge Hotel. Som bilde viser var det et flott sted for oppholdet vårt. Den eldste av gjestene som skulle være med på jubileumet bodde også her og kom helt fra Amerika. Ei dame på 93 år! På fredag kveld ble vi hentet med buss og kjørt til Tinto Hotel hvor det skulle være en sosial sammenkomst. Her ble alle oppfordret å signere en gjestebok og alle fikk utdelt et navnskilt. Et glass med noe godt i ble også servert. Så var det bare å prøve å bli litt kjent med andre med samme innteresse .

Dagen for jubileumsutstillingen var 24. april som ble avholdt på Larnark Agricultural Center med 211 cairn som deltok. Selvsagt var de fleste fra Storbritannia men også hunder fra mange andre land var det. Dommerne var for hannene Jack Watson (kennel Fieldron) og for tispene Bob Croyman (Kennel Croyanda). Det var gøy å sitte ringside og se på alle disse hundene. Trimmingen på en del av hundene var så som så etter min mening. Noen med altfor mye pels, noen uten pels og noen som man tydlig kunne se var klippet. Utstillingens eldste utstiller var Mrs. Parker Tucker –innehaver av Kennel Uniquecottage. Ei sprek dame på flere og 80 år som er ”still going strong” i utstillingsringen. Damen har jo oppdrettet masse flotte hunder i en årrekke.

En ting vi normenn pratet litt om var rekruteringen!! Snitt alderen på utstillerne og publikum var ganske høy. Skulle ikke forundre meg om den var over 60!! Mye høyere enn vi ser her hjemme. Klubben hadde laget flere jubileumskaker som alle tilstede kunne få smake på. Masse fint å få kjøpt hvis en ville. Det ble holdt auksjon over masse flotte ting, samt at det ble solgt lodder. Jeg vant!!

Dagens Best in show hund ble Ch. Castleline Bonnie. Vi nordmenn kunne jo skryte av at faren hennes er den norsk oppdrettede Multi Ch. Kramers Night Rider! Reserve Best in show og beste hanne ble svenske Rasken`s Riding Pawnee.
Fra venstre: President for Cairn klubben Ian Shaw, Dommer: Bob Croyman. Bis hunden med eier: Liz Thompson og dommer: Jack Watson.

På kvelden var det en jubileumsmiddag på Tinto Hotell med 180 gjester. Vi ble igjen hentet med buss og kjørt til dette hotellet. Ved ankomst sto det ”A piper” og spilte sekkepipe for gjestene. Inne var det pyntet til fest og det var mange runde bord med plass til 10 ved hvert av dem. Alle gjestene ble blandet og selv ble jeg sittende ved et bord som eneste norske og med noen fra Amerika, Cananda, Australia og Scotland. Da alle hadde blitt plassert ved sine bord hørtes igjen sekkepipen og inn kom de som skulle sitte ved hovedbordet. Slik som dommerne og presidenten i klubben. Det ble servert en fremragende 3-retters middag med diverse drikke til. Som seg hør og bør ble det også en del taler. Etter middagen var det dans. Vanskelig å prate under dansen siden musikken var såpass høy, men det gikk. Noen fant seg et fang å sitte på; en fornøyd Line og Ray Monday- en av organisatorene til jubileumet. Bussen kom og hentet oss ved midnatt og på tilbakeveien fremmet noen ønske om pyjamasparty på rommet til Nina og Jon. Men siden det bare var Mairi som hadde med seg en pyjamas som dessuten hadde fransk åpning (sa Kjetil) så ble det ingentingen av. Kvelden ble avrundet med en øl i baren for noen mens resten fant sengen sin.

Dagen etter var det også utstilling. De forskjellige cairn klubbene samkjørte en utstilling med like mange deltagere som dagen før. Denne dagen dømte Feffie Somerfield (Oudenarde)  hannene og tispene av amerikanske Lydia Hutchinson (kennel Wolfpit). Denne dagen ble Bis vinnerene Larchlea Licence To Thrill At Stanedykes. En hund som for tiden stort sett vinner det meste i Storbritannia. Som reserves BIS ble Hjohoo’s Hjour Love Is My Life. En vakker tispe.

Kvelden ble tilbrakt på hotellet vårt med middag og noe godt i glassene. Vi var vel litt slitne etter 2 lange dager på utstilling med masse inntrykk. Noen positive og noen negative siden vi alle har forskjellig smak og meninger.
Dagen etter bare det tilbake til Edinburgh med tog. Latteren og det spøkefulle humøret til ”gruppen” satt som vanlig ganske løst og lattermusklene fikk masse trim. Endel vennlig mobbing er det på turene våre og denne gangen var det meg det gikk ut over. Spesielt en episode gjorde at jeg rødmet fra topp til tå uten at jeg skal utdype det nærmere!! Men jeg visste da å ta igjen.

Vel tilbake i Edinburgh og innstallert på samme hotell som sist, gikk vi for å ta en nærmere titt på byen og pubene. Vi damene bare MÅTTE innom noen butikker og handle litt mens gutta fant seg en pub. Som nybakt bestemor fant jeg masse flotte sommerklær til den lille. Mye billigere enn her hjemme. Fant oss et sted for lunch og enda litt mer øl. Gikk tilbake til hotellet for å slappe av litt før middagene ble inntatt på en kinarestaurant. Masse deilig mat og drikke. Som vanlig var Geir i et perlehumør. Fortalt diverse historier om vannsenga de hadde hatt og vi andre holdt på å le oss i hjel. Disse historiene passer det seg ikke å skrive om her, så en får bare la fantasien vandre.

Tirsdagen var siste hele dagen vår i Edinburgh og da måtte en bare ta seg en topp til Edinburgh Castle!! Mairi og Kjetil ble ikke med for de skulle treffe Mairi sin kusine til lunch.På vei opp The Royal Mile måtte masse butikker undersøkes og selvsagt måtte også denne gang Geir være ”prøveklut” for diverse hatter. Alt kler den smukke men det har jeg mine tvil på at Geir var enig i. En blir tørst av å gå så da smaker øl godt.

Det er på denne plassen Edinburgh military tattoo blir arrangert hvert år og det hadde vært litt av en opplevelse å oppleve det. På vei ned meldte sulten seg og var innom diverse steder for å finne en plass men ganske fullt av mennesker. Var heldige til slutt og fant et sted og fikk i oss enda litt mer deilig skotsk mat og ikke for å glemme skotsk øl og wiskey. Kvelden ble avsluttet på samme sted som vår første kveld i Edinburgh, nemlig på ”THE MUZZLE INN”. Serveringsdame til vårt bord var utrolig effektiv og for et sprudlende humør!

Vi var ganske heldig med været under vårt opphold i Scotland. Kun et par tre regndråper. En del overskyet og blåst men også en deilg varm dag hvor jakkene måtte av. Det ble ganske mye gåing så en del av oss fikk ganske såre bein men det hører jo med på tur. Onsdag morgen 28. april bar det hjemover og også denne dagen var flyet i rute, faktisk landet den før tiden.

Da vil jeg bare avslutte med å takke mine reisekamerater for en fortreffelig uke sammen med bare godt humør og latter og håper at vi kan planlegge en tur neste år også!

Ruth