Det å ha valpekull er en fantastisk opplevelse, men mye jobb. Derfor sier jeg at for min del er det perfekte kull på 3-4 valper. Men det er ikke alltid det blir slik man ønsker.

Vi hadde funnet den ”perfekte” partner til vår Trude (Terribel Batteries Not Included). Denne gangen ble det Hjohoo`s Dreamin`To Satisfy Hjo som var den utvalgte. Løpetiden kom, og av tidligere erfaringer, så står Trude tidlig, slik at vi tok et utstryk for å få parret på den beste dagen. Så dag 8 i løpetiden, den 3/3-07 tok vi turen til Hjo, og hadde en vellykket parring og et hyggelig opphold hos Elisabeth.

Dager og uker gikk, og ja Trude var drektig. Men ikke spesielt stor, så jeg gledet meg til et ”normalt” stort kull. Gjettet på 3-4 valper. Max 5. Hun hadde da termin 5/5-07. Natt til 1.mai begynte forberedelsene til fødselen. Trude skulle som vanlig ikke føde der hvor det var gjort klart til henne, men under PC-bordet. Så valpekassen ble flyttet dit hun ville. Man diskuterer ikke med en fødende. Slik er det bare.

Trude er en skikkelig fødselsmaskin. Hun føder lett og raskt. Kl 07.04 kom første valpen. 1 hvete hanne (Cato av Alltidblid), kl 07.30 kom nr 2. også en hvete hanne (Con-Radi av Alltidblid) og 07.42 kom nr 3. Enda en hvete hanne (Calvin av Alltidblid). Trude tar seg en velfortjent pause, og kl 08.24 kommer en tvillingfødsel. En mørk brindel (Can-Can Kari av Alltidblid) og en rød tispe ( Cam-Illa av Alltidblid). De kom ut på samme press ri. Jeg husker jeg sa til Lars når jeg veide den mørke, ”dette er den vi skal ha”. En intuisjon som slo meg.

Ja, da var det kommet 5. Og jeg tenkte at nå er det tomt. Men den gang ei. Kl 08.52 ser Trude på meg, stønner, presser og der kom nr 6. En hvetebrindel tispe ( Carolina av Alltidblid). Hmmm! Vel hun hadde 6 stykker sist. Det går bra dette. Trude har bare 7 patter. Alle mine andre tisper har 10. Men 6 valper gikk helt fint sist. Men kl 09.31 kom nr 7. En hvete tispe ( Carmen av Alltidblid). Men nå var det slutt. Trude brukte et par timer til stell og kos av sine små. Så var vi ute og luftet oss litt, og hun fikk mat og vann. Trude og valpene ble flyttet opp til vårt rom, og hun fikk være i fred.

Meldingen om syv flotte jevne valper ble sendt rundt til hunde-Norge. Kl 14 var jeg oppe og tittet, luftet og foret Trude, og ja, alle 7 så ut til å ha det bra. Kl 18 gikk jeg opp igjen. Ny runde med foring og lufting av Trude og en sjekk av valpene. Alle 8 hadde det bra. HEI vent litt. ÅTTE????? Jeg talte over to ganger til, og fikk Lars til å komme opp å telle. Jo det var 8 der. Trude hadde fått en brindel tispe til ( Cira av Alltidblid) Trude hadde fått åtte flotte valper. Jeg lurer på den dag i dag hvor hun hadde gjemt dem hen. For fødselsvekten på disse lå på mellom 150-180 gram, og Trude var ikke stor.

Jeg tenkte litt på det at Trude bare hadde 7 patter. Men det ble ikke noe problem. Det rant over av melk. Den ”stakkaren” som måtte vente på tur klaget en del, men ved 2 ukers alder så hadde de lært å vente og kommet i en annen rytme. Den som ikke fant seg pupp, la seg til å sove. Og det var aldri den samme. Her byttet det på hele tiden på hvem som måtte vente. Ingen var svakere enn de andre.

Valpene ble 3 uker, og Trude hadde fortsatt mer enn nok melk, men jeg merket at Trude begynte å bli sliten, så jeg begynte å introdusere litt mat til valpene. De var ikke interessert, så jeg måtte trigge de med kjøttdeig et par ganger, men etter det gikk det greit. Nå fikk også de andre hundene i flokken lov til å hilse på valpene, og bestemor Ester trer til som hjelper. Valpene er nå flyttet ned på kjøkkenet for å bli en del av dagliglivet, og bli vant til folk og fe.

Nå begynner jobben. Det blir mange timer i valpekassen, og hver valp viser mer og mer frem sin personlighet. Se skal lære seg leveregler sammen med oss mennesker, og pregingen er i full gang fra hund og mennesker. Da de var snaue 3 uker hadde de sin første dag ute i frisk luft og med gress under bena. De storkoste seg. Det å få dem ut går bra nå til de er 5 uker. Da må jeg ha fått inn en felles innkalling på dem, så de blir med meg fra kjøkkenet, ut rundt huset og inn i valpegården. Og det går utrolig bra. Dette skjønner de raskt, så kom hit lærer dem fort.

Min største utfordring ble etter hvert å få gitt alle sammen mat på samme tid. For matlyst er noe Cairn har. Men på ting og Tang kjøpte jeg et taco-brett, og en dobbel katteskål. Da hadde jeg plass til 8 valper på to skåler. Supert. Det fungerte kjempe fint, og valpene var flinke og veloppdragne rundt matfatet.

Og så begynner tiden med å ta i mot mulige valpekjøpere. Det går uttallige liter med kaffe, og kjeks pakker, og man treffer mange flotte mennesker. Det er sjelden at man sier Nei. De fleste som er ute etter Cairn er voksne fornuftige mennesker som har vurdert dette lenge og godt. Men den største jobben er å finne rett valp til rett eier. Etter mange timer i valpekassa, og såre tær etter skarpe valpetenner, så lærer man hver enkelt valp å kjenne. Og da er det å finne matchen i menneskeverdenen den vanskeligste jobben synes jeg. Dessuten skulle jeg beholde en liten tispe selv. Sto og vippet mellom Cam-Illa og Can-Can Kari. Men rett på tampen til leveringsklare, så ble det Can-Can Kari. Hun hadde satt seg fast i hjerterota mi. Dette angrer vi ikke på. Hun er en super tispe som fungerer helt optimalt i våres familie.

Valpene utviklet seg helt fantastisk, og når de var 6 uker, ble valpekassen fjernet, og valpene ble lagt i bur når de skulle være inne og sove. De lå 2 og 2 i burene. Var veldig spent på nettene. Men valpene var kjempeflinke. Siste turen ut ble tatt kl 23 og 06 var de ute igjen. Og de klarte og holde seg. Når de var løs på kjøkkenet, så trakk de til gangdøren når de måtte gjøre noe, så de hadde virkelig skjønt det. De begynte også og skjønne NEI. Jeg orker ikke å ha skarpe valpetenner hengende fast i mine tær, så der får de markering og Nei fra den dagen de får tenner. Og det var nødvendig med åtter-banden min.

Min redning med så mange valper var det flotte været vi hadde. De var ute nesten hele dagen. Tok dem inn på det varmeste, men de kom ut tidlig og inn sent. Og så var de med på lufteturer på enga med alle de voksne. Det er moro å se 8 små turboer og 3 voksne som prøver å holde styr på dem. Utforskertrangen var enorm.

Det er også en opplevelse og ta med 8 valper på 7 uker, som skal innvadere veterinærklinikken for helseskjekk og vaksine. Da myldrer det på kontoret, og det er utrolig hvor flinke de er til å ”rydde”. Bomull er en stor hit. I hvert fall for valpene.

Så kommer dagen da de begynner å reise i fra meg. Det er deilig, men samtidig så blir man litt trist. Man jobber så mye med dem og får et forhold til hver enkelt av dem. Men det er noe av det å være oppdretter. Mye jobb og slit, et uttallig antall våte aviser, treffe mange flotte mennesker og å skilles med venner (valpene) som man bare har på lån. Men når man summerer de 8 ukene, så gleder man seg til neste runde.

Jeg skal ha et kull til på Trude. Og det blir også et sommerkull. Med fare for et stort kull til, så satser jeg på godt vær. Vi planlegger neste løpetid, og tror vi har funnet rette partner for henne denne gangen også. Blir til at vi beholder en tispe til etter Trude, og så går hun over til brukshund livet. Hun er ikke så glad i jåling og utstillinger. Men er i sitt ess i skog og mark med sporsøk, lydighet og agility. Hun elsker også å trekke. Jeg tror hun drømmer om en tilværelse som polarhund.

Heidi Hultin
Kennel Alltidblid