Flere ganger denne høsten har far tatt på seg litt rare klær og dratt meg med i skogen. Det er kjekt på skogstur; mange rare lyder og lukter, spennende hull i bakken og fugler jeg kan jage litt. Innimellom fant far og jeg noen rare spor også. Da blei far ivrig og prøvde å fortelle meg ting jeg ikke helt skjønte. Sporene var spennende for her og der låg det fersk bæsj som smakte ganske godt.

Men i dag skjedde det noe som var litt skummelt. Plutselig fikk jeg øye på et stort dyr. Det gjorde far også og brente i vei ett skudd. Vi la på sprang og borti skogen låg dyret jeg hadde sett. Må bare innrømme det at dette var skikkelig skumle saker. Sånne dyr hadde jeg aldri sett på så nært hold, så jeg var litt redd. Turte ikke å gå helt bort til, nei. Far ordnet opp og vi fikk dyret i bilen og kjørte hjem i triumf.

Da vi kom hjem blei det gøy. Far måtte flå rådyr-geita. Da blei jeg modig. Jeg prøvde å hjelpe han det beste jeg kunne. Mor kom også – og hun hadde tatt med lillesøstra mi, Mia (Brocaires Mighty to Save) Mia ikke helt tam. Hun trodde nok at det var hennes fortjeneste at dyret var kommet i hus sånn som hun bjeffa og bar seg. Mia var med og dro og sammen klarte vi å få skinnet av rådyret. Far syns vi var kjempeflinke og vi fikk litt innvoller og føtter å kose oss med etterpå.

Mor sier det stinker blod av oss, men hun har ikke hevet oss i dusjen ennå. Så det betyr vel at vi får ligge i senga med mor og far i natt også (hvis vi vil).

Hilsen Leo (Brocaires Laudes Leopold, 16 mnd)