I vinter/vår, var vi på verste tida med oppussing av huset vårt, alt var bare et kaos og vi bodde på en byggeplass som var umulig å holde ren. Hvor er de gode hotellene som tar imot slitne folk med 8 hunder? Vi oppdaget at Bastian, vår staselige cairn-gutt på 7 unge år haltet noe så veldig. Ingenting hadde vi hørt eller sett.

Vi var akkurat kommet hjem fra jobb og hadde sluppet den glade, småville hærskare ut i hundegården som går via verandaen. Da de kom inn igjen haltet Bastian. Det regnet den dagen så teorien var at han hadde sklidd og forstrukket noe. Men, da han haltet like mye dagen etter – fant vi ut at tid ville nok mest sannsynlig ikke kurere dette.

Til tross for at et av Bastians yndlingssteder er veterinæren, måtte han dopes ned så veterinær Gerd kunne undersøke han ordentlig. Gerd er så flink, at hun allerede da hun så hvordan han haltet på venterommet – fryktet korsbåndskade. Operasjon ble det 5 dager senere da påsken kom inni mellom. Operasjonen gikk fint og Bastian dro hjem i 15.30 tida, litt sånn halvgroggy. Så var det instrukser om mye ro og forsiktig opptrening. Absolutt ingen hopping og herjing med de andre hundene før tidligst om 6 uker. Antibiotika og Metacam skulle han medisineres med.

Rehabiliteringsprosessen gikk kjempefint, det vanskeligste var å holde sofagrisen Bastian fra å hoppe opp i møblene, må jo innrømme at det skjedde i noen ubevoktede øyeblikk. Allerede etter en uke begynte han å bruke foten sin forsiktig og etter 4 uker var han i eget hode “god som ny”, men vi forsøkte å overholde 6 ukers “fred og ro”. Veterinær Gerd ville gjerne hatt enda lengre ro, ikke fordi det gikk dårlig, men for å være på den sikre side. Om jeg har forstått operasjonen riktig, så lages det nytt korsbånd av en del av lårmuskelen. Antar det er noe man ikke kan gjøre flere ganger, så det er denne ene sjansen: Ikke rart at vet. Gerd ville det skulle gå bra med en av ynglingspasientene hennes.

Så da trodde vi at “det var det”, nå har vi prøvd det på en av hundene våre, men nei. Sitter nå her med “Chaos cairngutt, mor sin peneste gutt med stjerneøyne” på 6 år, som ble operert i oktober med akkurat sammen skade. Nesten samme hendelsesforløp. Hundene sprang løse sammen på vår faste turplass, hørte ingenting, så ikke noe spesielt. Så kommer Chaos haltende. Foten trukket helt opp under buken, ny diagnose stilt på venterommet. Så lo veterinær Gerd over om det er noe som er smittsomt hjemme hos oss.

Det går kjempefint med Chaos også, vi var fryktelig spent på hvordan dynamikken i flokken skulle bli når sjefen ble indisponert en tid. Han har to nestsjefer som går og venter på enhver anledning til å rykke opp, men vi har klart å ha de i perioder av dagen sammen, så nestlederne ser at sjefen er, om litt redusert – fremdeles veldig oppegående.

Så nå lurer jeg om dette er en vanlig skade hos cairn? Veterinæren og jeg har forsøkt å fundere oss fram til hvorfor dette skjer og teorien er at cairn er små muskuløse hunder som raskt skyter stor fart, de pleier jo heller ikke varme opp før vi springer med full motor:o) så kommer det ofte en rask vending. Musklene er kraftige og klarer seg fint, så det svake punktet blir leddet.
Det hadde vært interessant å høre om noen andre har opplevd dette. Bastian og Chaos er ikke nært i slekt, så noe på linjene er utelukket.

MVH Mona i Tromsø, kennel Cairwest