Rehabilitering etter operasjon = SVØMMING!!

Da jeg skrev om blodsporkurset vi var på i høst, nevnte jeg at teorien ble holdt i lokalene til Aqua-Dog, Bergen, og at jeg ville komme tilbake til dette. Vel, nå har jeg altså samlet mot og krefter og prøver å fortelle litt om dette vi holder på med for tiden.

I vår oppdaget vi at Robin gikk rart, ikke halting, heller en slags “skumping”. Han ville ikke trave med bakbena, de slo over i galopp mens forbena travet, blir merkelig gange av sånt. Han begynte også å legge seg ned når vi var på tur, og vi skjønte jo at noe ikke var helt godt. Vi holdt ham i ro en periode, og begynte så å ta korte turer i bånd, med tanke på å utvide etter hvert.

Det bekymret oss ganske mye at en valp på 8-9 mnd var vel fornøyd med å ligge i ro og bare gå ut i hagen for å gjøre det som gjøres må. Snakket et par ganger på tlf med veterinærkontor og de mente at ro var nok det som trengtes. Til slutt forlangte vi en time og en sjekk. Konklusjonen da var at det nok var testikkelen som lå i buken som forårsaket problemet, den måtte presse på noen nerver i ryggen. Dessuten mente den ene vet.en at han “haltet” på den andre foten enn vi så at han gjorde…. Vi fikk beskjed om å holde ham i ro, ingenting viste på røntgenbildene, og han virket jo glad og fornøyd.

Ok, to nye uker i ro, ikke noe problem (skummelt, syntes vi, som helst ville ha en vill og frustrert hund som heller ville løpe og herje). Ny konsultasjon hos veterinær, men ingen annen løsning enn å fjerne testikkelen kom opp. Jeg tok da kontakt med en annen veterinær Klinikk der en av byens gode “gamle” holder hus, og etter å ha sett på Robin, kjent litt og tatt bilder, så var hennes diagnose klar: betennelse og blødning i menisken høyre bakfot. Anbefalte ro (!) i to uker og så ny kontroll. Ikke noe bedring å spore, så operasjon ble avtalt, Vi avtalte også å fjerne testiklene i samme operasjon, en narkose holder lenge. Heldigvis var testikkelen i buken lett å finne, og operasjonen i menisken gikk også greit.

Alt gikk fint, han hadde ikke noe særlig vondt etterpå, fikk litt piller og sånn, og stingene ble tatt etter 14 dager. Vi satte så i gang opptrening. Bratt bakke opp, bære ned igjen, begynte med en gang for dagen, utvidet etter hvert til tre ganger daglig og så til 2 og 3 ganger 3 ganger daglig. Hjelp, mor sto i fare for å bli både slank og sprek….Musklene til Robin utviklet seg gradvis, vi begynte å gå med ham ned igjen også, men ikke samme bratte bakken, da tok vi omveien så det ikke skulle bli så stor belastning for ham. Men fremdeles skumpet han, vi skjønte ikke noe, både testikkel som skulle presse på nerven i ryggen og betennelsen i foten skulle jo nå være greie. Tilbake til veterinæren til ny kontroll. Diagnosen nå: Nerveskade i ryggen.Huff og huff, lille vennen vår, alt han skal gå i gjennom.

Men DA var det at jeg kom på at det finnes et behandlingstilbud! Nemlig svømming hos Connie! Jeg var raskt på telefonen, og første time ble bestilt. Før vi gikk i gang med behandling ble Robin grundig undersøkt av fysioterapeuten hos Aqua-Dog, og vi fikk klarsignal til svømmetrening. Vi fikk også gode tips om enkle øvelser vi selv kan gjøre, og dette er vi flinke til å følge opp! Så var turen kommet til bassenget. Robin elsker alt og alle, (gjør ikke alle cairn det?) og gikk med Connie med liv og lyst. På med redningsvest, og så fikk han gå rundt og sjekke forholdene på egen hånd men Connie og jeg skravlet i vei. (Vi er gamle kjente fra våre glansdager i hestemiljøet), så det blir mye husker du….

Robin var oppe på kanten av bassenget og kikket nedi, men har er tydeligvis ikke noe utpreget badedyr, så han gikk ikke uti av fri vilje. Men det er jo ikke noe problem, vi tok tak og løftet ham uti. Satte ham på fall-lemmen etter at Connie hadde festet sine tau i redingsvesten, og så var det bare å la det stå til. MYE plask og kaving til å begynne med, men så fikk han dreis på sakene! Han svømte så bare det, og vi prøvde å lokke ham til å svømme rundt bassenget, men som tidligere fortalt, Robin er av typen cairn som er født med et ”vilikke” instinkt som er ubegripelig stort. Så vår jobb ble å heie på ham, mens han ble holdt tilbake, og han svømte og svømte mot rampen. Når tiden er inne, dvs. etter 2 evt. 3 minutter, er det bare å slippe taket og la ham spurtsvømme til land! Skal si det går unna, blir like overrasket over tempoet hver gang.

Etter gitt antall repetisjoner, så er det av med vesten og opp i badekaret for avskylling og sjamponering for de som ønsker det, vel og merke kun for firbente! Og SÅ kommer det som virkelig er det Robin nyyyyyter, nemlig MASSASJEN! Da har han Connie helt for seg selv, hun snakker bare til ham, og de koser seg virkelig! Og han nyter som sagt livet og vi kan gå derfra litt mykere og litt sprekere, i hvert fall Robin!
Det jobber også en healer hos Aqua-Dog, som har hatt en time med Robin. Han så ut til å ha stor glede av den timen også.

Nå gjenstår det bare å fortsette behandlingene, og håpe at det hjelper. Han ser ikke så mye piggere ut enn før, og vi ser at han fortsatt har vondt, kanskje vil han aldri bli helt bra. Men vi ser også at dette gjør ham godt, og han får gode muskler av svømmingen, og stor nytelse av massasjen, så inntil videre lever vi i håpet om at vi får beholde vår lille hjertevenn så lenge som mulig, og er takknemlige for at det finner slike tilbud som svømming for hund i vårt nærmiljø.

Huff....

h108345s bilde

Det er utrolig trist at vesle Robin har måttet gjennomgå så mye vondt i løpet av sitt unge liv.
Men heldig er han som har en matmor som er villig til å gjøre alt for at han skal ha det så godt som mulig.
Ønsker dere lykke til med rehabiliteringen.
Klem fra Camilla (og Gizmo)