En sen kveld noen få dager før jul tok Marius Nielsen fra Toppåsen i Oslo, med seg sin 2 ½ år gamle cairn, Oscar – med på en liten luftetur rett i nærheten av sitt hjem. De bor i en blindvei og har dertil liten trafikk – så Oscar fikk denne kvelden gå fritt med kun reflekshalsbåndet på.

Lite ante vel Marius og- hans samboer Kari Hauge, at denne julen skulle utvikle seg til det reneste lille mareritt……

I en liten stikkvei ca 10 meter fra huset, oppdaget Marius en bil komme kjørende i sakte fart. Før han vet ordet av det, ser han til sin fortvilelse at Oscar styrter løpende i full fart mot bilen, i det reneste ”jakt-drivet” for å jage den! I panikk roper Marius det han klarer etter Oscar for å stanse ham…… men for sent konstaterer han, at Oscar har tatt igjen bilen og løper så foran den – glir på det isete føret, og blir truffet med et smell…… Fortvilte skrik og brøl for å fange sjåførens oppmerksomhet for å få ham til å stanse…er fånyttes……bilen fortsetter og kjører videre…I et lite øyeblikk ser Marius at Oscar løper inn i en hage, han springer etter og roper og leter etter ham – men, Oscar er og blir ute av syne og borte. Han fortsetter letingen med rop noen timer utover natten, men innser til slutt at Oscar mest sannsynlig har stukket av og gjemt seg et sted i mørket, sikkert sjokkert og skremt over sammenstøtet med bilen og- over pappas sinte og høyrøstede stemme. Marius regner med at han ikke har stukket så langt av gårde, for Oscar har aldri stukket av tidligere – han har nok fått seg en skikkelig støkk.

Tidlig på morgenkvisten dagen etter går Marius og hans samboer Kari, manngard sammen med hjelpsomme og engasjerte venner og naboer – som villig stiller opp for å lete etter Oscar og dette pågår hele dagen. Sammen saumfarer de hver eneste hage i nabolaget, snur og vender på hvert eneste lille ”krok” med rop og lokking……dessverre uten tegn etter Oscar. Hunden er som sunket i jorden. Fortvilte kontakter de politiet og Viking – for Oscar hadde halsbånd merket med telefonnummer og var også ID-merket, dersom noen skulle finne ham og levere ham inn der.

Lillejulaften, dag 2 etter at Oscar forsvant, setter Marius og Kari med god hjelp av venner, naboer og familie opp plakater med bilde av Oscar rundt i nabolaget- og på butikker etc. og etterlyser samtidig hunden i diverse lokalaviser med håp om at noen vil finne ham…en fryktelig tung tid……

I et dalsøkk til en liten elv i nærheten – finner Marius og en kamerat en grønn flekk i snøen etter å ha fulgt spor i snøen en halvtime… på størrelse med Oscar. Hadde han sovet der? Marius vet at det befinner seg en stor rev i området som har tatt naboens kaniner tidligere – og lurer selvfølgelig på om reven kunne ha tatt hunden, dersom den var skadet og med liten mulighet til å forsvare seg. Samme kveld får de beskjed av en nabo, som mener de har observert Oscar like ved – og håpet om å finne ham steg betraktelig, dette ble en skikkelig opptur! Flere naboer engasjerer seg og vil gjerne hjelpe og flere kommer til med hunder, sporhunder – harehund, dachs- og en retriver – blir satt inn i søket etter Oscar…dog uten hell…

Julen ble en fryktelig trist tid for samboerparet, et følelsesmessig mareritt med mange tårer, bunnløs fortvilelse og søvnløse netter – uten livstegn eller spor av hvor godgutten deres kunne være……var han død?

Lå han ute hjelpesløs, hardt skadd og frøs? Ville de noen gang få se ham i live igjen? Romjulen kom…og gikk……uten hverken gode eller dårlige nyheter om Oscar…

Den 7. dagen etter at Oscar ble borte, kom den svært etterlengtede meldingen de nesten hadde gitt opp å håpe på……han var funnet! En enorm lettelse og glede! Han var blitt observert tuslende utenfor en Kiwi butikk et stykke unna, sikkert sulten og på leting etter mat. Viking ble kontaktet og kom for å hente ham – han ble deretter levert videre til Stavdal hundepensjonat som kunne bringe gladnyheten videre til eierne.

Det er vel ikke nødvendig å fortelle at gjensynsgleden var enorm når lille Oscar fikk sitte trygt i armene til mamma og pappa, tilsynelatende i god form etter 7 døgn ute i det fri – om enn litt medtatt og veldig sliten, haltende på det ene benet og i en litt slankere utgave, så var godgutten i live!

Oscar ble tatt med til veterinær for sikkerhetsskyld, som undersøkte ham grundig og nøye – røtgenbilder ble tatt, men ingen skader var å finne. En liten smell i det ene låret hadde han fått, og haltet litt – men var ikke noe alvorlig. Etter oppfordring fra veterinær ble Oscar gitt et kraftig fòr for å hente seg inn igjen – samt at han ble oppfordret til en god stund med ro og hvile.

Marius kan fortelle oss at nå noen uker etter, er Oscar sitt gamle jeg igjen – fri for halt, aktiv, full av nysgjerrighet og livsmot……om enn litt mer reservert og sky for biler! En skikkelig liten tøffing!

Kari og Marius (og Maja på snaut 1 ½ år) vil rette en STOR takk til alle naboer, venner og familie som stilte opp og hjalp dem i tiden Oscar var på loffen, de hjalp med å holde motet oppe og det utenkelige på avstand. Det bør nevnes at han i ettertid har fått utvidet sitt navn til Oscar ”Monsen” Wilde etter turkjempen Lars Monsen og en ikke ukjent dikter.

En cairn terrier er ikke stor av størrelse, men tøffere skotte skal du lete lenge etter!
Tøffingen Oscar