For en del uker siden, ganske nøyaktig 14 uker siden så ble lille Della parret, og man kunne begynne å glede seg til å vente på valper. Det er bestandig spennende å følge med om maven begynner å vokse og at det skal komme yndige små til værden.
Men bare 5 dager etter parring så skjedde alle hundeeieres mareritt. En bil kom i allt for stor fart opp forbi huset vårt og Della som er en vakthund av dimensjoner raste etter bilen i 100km i timen.

Uhellet var ikke til å unngå. Venstre bakhhjul traff liksom hele Della. Hun knakk samme og ble liggende. Etter noe som virket en evighet prøvde hun å komme seg på bena, men hun ravet bare omkring og akurat da trodde jeg begge frambena var brekt. Den idiotiske sjåføren stomed mobilen i handa og ville ringe lensmannen for å få avlivet bikkje. Jeg sa noen mindre pene ord til han og ba om fullt navn og tlf nr. Etter å ha fått det, så la jeg Della i baksetet på bilen og raste avgårde til vetrinæren. Hun hylte og skalv, men avføringen rant av henne. Jeg ringte vetrinærkontoret på tur inn til byen og gav blaffen i regler om ikke å snakke i mobile i bil samt at en del lave fartsgrenser ble brutt etter alle kunstens regler.

Vel framme så sto at team klart til å ta imot henne. hun ble undersøkt med rønken,ultralyd osv. Diagnosen ble etterhvert klar. Store indre blødninger i buken,livmorveggen,og urinblæren samt blødninger på den ene lungen. Etter en del innformasjon og tårer senere ble det bestem at hun skulle opereres. Hun lå 4 timer på operasjonsbordet. De fikk stoppet blødningene i mage/bukregionen, men blødningene på lungen måtte lege seg selv. 32 sting ble hun sydd. De hadde åpnet faktisk hele bukregionen på henne stakkars.

Della skulle holdes komplett i ro i bortimot en uke. Den minste anstrengels fra henne og lungen ville ikke gro. Hun fikk ikke gå et eneste skritt. Vi ble sendt hjem med sterke medisiner og privat tlfnr til dyrlegen. Den natta var laaang. Jeg hadde fortalt dyrlegen at Della var “nyparret” men han sa at det kunne jeg bare glemme, for det ble nok mest sansynlig ikke noe valper. Med blødninger i livmorveggen samt den påkjenningen Della var utsatt for så ville nok ikke embryene feste seg til livmoren og utvikle seg. (på et så tidlig tidspunkt så svømmer embryene fritt rundt i livmoren. De fester seg ikke før etter omtrent en uke) Jeg sa som sant var, at det spillte ingen rolle så lenge Della ble bra igjen. Valper kunne hun evt få siden.

Rekonvalesent tiden hennes var lang. hun kom seg sakte men sikkert, og etter omtrent tre uker begynte hun å minne om en cairn med futt og fart. Stingene var tatt og igjen var dyrlegens utsagn at desverre så ble det nok ikke noe av den parringen. Da var jeg litt bråkjekk i toppen pga formen til Della og svarte at “jaja, vi får no se,, det her er en cairn altså” hehe

Og dagen gikk,,,Della var mager og skranten etter flere dager med sykdom og dårlig matlyst. Hun ble i stadig bedre form , men slet lenge med at hun var tynn. Likevel, under magen, så var jeg litt usikker på om hun var hoven etter sting eller om pattene var blitt litt større?? Men nei,, valper var det sikkert ikke.

Etterhvert så begynte tvilen å gå over til sikkerhet og jammen meg på døgn 59 etter parring så kom det 4 sunne friske ,feite ,jevne valper til værden. 3 hanne og 1 tispe.
Della så ut som en belsenfange, mager,langhåret og såååå sliten. Aldrig sett en så sliten hund.

No er valpene 6 uker,, alle er solgt,, Della er i storform og nesten litt tykk.
4 lykkelige familer har bestillt valp, og alt er bare fryd og glede. På toppen av det hele så har Della sluttet å jage røde biler.:)))