En pubertal hannhund full av instinkter og markeringsbehov, kan være slitsomt, irriterende og er selvsagt ufyselig både for deg selv og ”omgivelsene” rundt. Markeringen skjer så fort at det er vanskelig å få tatt de på fersken.

Heldigvis er dette noe som vanligvis roer seg etter unghundtiden, men man kan aldri være helt trygg med en hannhund som ferdes med andre hunder og spesielt tisper. Begrens plassen for hvor han får oppholde seg ved besøk. Samt hold øye med ham og ta ham på fersken og da fortell med et høyt og bestemt ”NEI!!” - at dette ikke er akseptabel oppførsel. En metode kan være å binde ham i ganske kort bånd nær der du selv oppholder deg. Om du medbringer et teppe eller en kurv til ham, blir det plassen hans og han markerer nok ikke der.

Du bør rådføre deg med veterinær for å utelukke evt. sykdom mht markeringen - også når det gjelder hundens stenmangel.