Spørsmål om bjeffing

Vi har en skjønn Cairn som fyllte 1 år 7/10 i år. Han er ganske stri, men oppfører seg stort sett all right. Det er imidlertid én ting vi sliter med; bjeffing. Har noen gode råd å gi? Hanne Kristin

Bjeffing...

Sannes bilde

Som alle vet finnes det noen raser som på folkemunn ofte kalles "gneldrebikkjer". Jeg og samboeren min skal få en cairnvalp i mai, men lurte på om bjeffing er et "problem"?
Da kan vi forberede oss bedre hvis dette er tilfelle:) Gleder oss til å få valpen i hus!

Bjeffing

Synnes bilde

Hei!

Har en cairntispe på snart 2 år og ikke problemer med bjeffing. Når vi fikk valpen i hus hadde vi noen enkle regler for store og små:
- ingen roper på valpen når vi kommer hjem. Dermed slipper vi en hund som stormer til døren.
- det er ikke lov å ringe på og så rope på valpen.
- hvis hun bjeffet ved lek avsluttet vi.

Når hun hadde lært kommandoen nei, brukte vi det med lav og dyp stemme når hun forsøkte seg på å bjeffe. Men bare en som gir kommandoen i gangen. Viktigst av alt -mye skryt og ros når det er situasjoner som kan friste til bjeffing og hun ikke bjeffer. Dette jobber vi med nå når hun treffer ukjente hunder som hun er utrygg på.

Vi har fått en hund med mye lyd, men i form av morsom "snakking" i stedenfor irriterende bjeffing.

Lykke til! Det er en flott rase.

Gode bjeffetips

runes bilde

Dette synes jeg at virket som veldig gode og gjennomtenkte tips. Skal prøve å huske dem til neste gang det kommer en ny valp i huset! (...men det blir nok kanskje noen år til...)

Bjeffing

tonesrs bilde

Men hva gjør vi når hunden allerede har fått uvanen med å bjeffe mye under lek med andre hunder? Den bjeffer også en del når den er ute i hagen, og da på alt som rører seg....

bjeffing

sussis bilde

At den bjeffer når den leker med andre hunder kan nok være vanskelig å få bort. Det kan være at "den vokser det av seg". Men bjeffing i hage eller innendørs/evt i bil er lett å få bort. Det er flere metoder som er smart å prøve.

1. Innendørs er vannpistol eller sånn spruteflske til planter et effektivt hjelpemiddel. Det gjør ikke vondt og poden forbinder det ikke med deg. Den får den støkken den trenger og vil bli stille såpass at du får kontakt med den. Ros den umiddelbart når den ser på deg og få han til å komme bort till eller finn på noe den synes er gøy. altså AVLEDNING

2. Utendørs så pleier jeg å provosere fram bjeffing for å få bukt med det en gang for alle. Man må ha TID og TÅLMOD for å få det bort, eller i det minste få et gehør for at du ber den tie stille.
Jeg har stua i 2.etg. innimellom når bjeffinga har nådd et nivå jeg ikke lengre aksepterer og det ikke er vits å si noe, så setter jeg opp en grind under verandaen. så plasserer jeg et litersmål med vann på verandakanten. Så ber jeg ungene eller noen andre om å gå/sykle forbi på veien. På denne måten kan jeg framprovosere bjeffing får å få gjort noe med det, og ikke minst har tid til å gjøre noe med det. Så er det bare å be hunden tie stille. Når da hunder fortsetter å bjeff uten å bry seg om det jeg sier så får den faktisk en liter vann i hodet. Den aner ikke hvordan det skjer. Men alt dette på skje tvert en bjeffer etter at du har bedt den tie still. og umiddelbart så må rosen komme når den forfjamset og bløt lurer på hva f... som skjedde. Den oppfatter at du sier noe, den avbryter ikke sin handling den blir bløt, tier still og får ros. Timing er superviktig da. eller man kan stå på lur bakom husveggen med en hageslange.

3. I bil bruker jeg noenlunde samme greie som vannpistol, bare at der har jeg en boks med erter som jeg hivdr mot buret til hunden. Den får samme støkken og fungerer på samme prinsipp som vannet.

Altså
1. be den tie stille med nei eller annen komando
Hvis den ikke responderer
2.sprut vann eller kast noe som skramler
3. ros den når den tier stille
4. gjenta dette til den skjønner poenget.

LYKK TIL

Oppdragelse

runes bilde

Jeg støtter nok ikke helt sussi sine valg av oppdragelsesmetoder, og dette kan kanskje være et verdivalg som alle bør tenke litt på. For meg blir det feil å bruke vold som metode for innlæring, enten det er "oppdragende klask", dynking i vann eller skremmende lyder.

Jeg vil ikke påstå at metodene sussi foreslår ikke virker, for det gjør de helt sikkert. Men man må nok både være dyktig og ha litt flaks om man skal få akkurat den effekten man er ute etter. Grunnen til at de fungerer, er at hunden assosierer ubehaget med noe. Ideelt sett skal altså dette "noe" i dette tilfellet være bjeffingen. Men man har ingen garanti for at det er nettopp denne assosiasjonen hunden knytter. Er man uheldig, kan man for eksempel oppnå at hunden ikke liker å kjøre bil, fordi den har assosiert det å sitte i bil med ubehag. Selv om det absolutt ikke var det man var ute etter å "lære" hunden.

Samme typer feil-læring kan man selvsagt få med "positive" innlæringsmetoder (f.eks. bruk av godbiter). Man kan for eksempel forsøke å lære hunden å være stille ved å belønne med godbiter når den ikke bjeffer (og har valgt det selv). Er man uheldig med tidpunktet for belønningen, kan hunden assosiere godbiten med bjeffingen (og ikke det å være stille). Dog synes jeg ikke konsekvensene av feil-læring er så store ved bruk av positive innlæringsmetoder. Man får i alle fall ikke en hund som er redd for noe på grunn av metoden man har brukt.

ps/bjeffing

sussis bilde

Det samme prinsippet kan brukes ved bjeffing når det ringer på eller andre uønskede ting man vil ha bort. Men bruker man det altfor ofte så vil effekten avta.

Bjeffing

Åsas bilde

Jeg tilhører nok "de nye" som i mindre grad bruker ubehag i opplæring av hunden. De spesifikke situasjonene du nevner, mener jeg lett kan fjernes ved å ta hunden bort fra situasjonen. ETT bjeff medfører at hunden øyeblikkelig tas inn igjen ( jeg antar den synes det er festlig å være ute i hagen) dersom den er ute. Kanskje kan dere også unngå bjeffing dersom dere er ute sammen med den? Bjeffing ute kan ofte oppleves som lønnsomt for hundene; de jager uvedkommende som går forbi, og lykkes som regel med å "jage de bort fra eiendommen"( de fleste passerer jo, og fosvinner etter en stund.

Jeg har aldri hatt hund som bjeffer under lek, men tror det skal være en grei metode å bruke også her. Ett bjeff og hunden fjernes rolig, men bestemt fra det som er morsomt (leken). For artighets skyld, kan jeg nevne at min hund har en uvane med å snike seg opp i senga mi for å rulle seg og virkelig kose seg når jeg er gått inn på badet om morgenen. Det tok ikke lang tid før han forsto at lydene (brøl) han laget, tilkalte meg,- noe som i sin tur var ensbetydende med at kosestunden i senga var over. Nå hører jeg aldri at han lager lyd, men har jeg ikke fått han ut av soverommet før jeg går på badet, ligger han som regel bustete i senga og titter fornøyd på meg når jeg kommer ut derfra! Hunder er smarte og lærer fort hva som lønner seg!

bjeffing

sussis bilde

Til Åsa
Har du hatt cairn lenge?

Bjeffing

Åsas bilde

Jeg har en voksen han-cairn som jeg har oppdratt med positive metoder (klikker) fra jeg fikk han som valp. Noe helt annet enn å oppdra retrievere som jeg er vokst opp med. Allikevel har jeg en lydig og trivelig hund som jeg går kurs med og trener lydighet med med stort hell. Synes ikke det er relevant hvor lenge jeg har hatt denne rasen, men jeg ønsket, i likhet med Rune, å gi den personen som ba om råd flere alternativer. Det er nok flere veier til Rom, og hver og en må velge metoder de synes de kan leve godt med.

Jeg tror det viktigste, er

lisbeths bilde

Jeg tror det viktigste, er å finne en metode som passer deg og din hund best. Det er like mange meningsforskjeller og metoder vedr. hundedressur- som det finnes hunder i dag. Å skulle påstå at den ene eller den andre måten er riktig, blir opp til enhver hundeeier å vurdere selv.

I dag er det to hovedtradisjoner for hundeoppdragelse i Norge:
1. Oppdragelse med stor bruk av godbiter.
2. Oppdragelse med eieren som midtpunkt.

En inngående og god forklaring (etter min mening) på disse 2 typer dressurmetode, er godt forklart i denne artikkelen – og jeg er nok en av de som velger “den gammeldagse måten”, med eieren som midpunkt i dressuren.

Lisbeth

Misforståelse

runes bilde

De to “hovedtradisjonene” du hevder at finnes, er nok en stor misforståelse. I beste fall bør de omskrives slik:
1. Oppdragelse med bruk av belønning
2. Oppdragelse med bruk av straff

Å bruke godbiter er en måte å gi belønning på (det finnes flere). Den som trener slik, er definitivt “midtpunktet” for eieren, fordi det er han/hun som kontrollerer tilgangen på belønningen. Den andre metoden baserer seg på frykt for avstraffelse. Begge metoder kan fungere. Men er det noen av metodene som har eieren mer i “midtpunkt”, så må det være den positive metoden. Frykt er ikke noe godt grunnlag for vennskap og og veiledning.

For dem som ønsker å sette seg inn i psykologien bak begge disse måtene å drive innlæring på, anbefaler jeg å lese litt om behaviorisme. Dette er en læringsteori som dekker begge de to innlæringsmetodene vi snakker om her.

Av en eller annen grunn er det noen som forakter dette med bruk av positive tilbakemeldinger til hunden, og kaller det for “pølsedressur” og andre nedsettende ting. De har neppe satt seg inn i de underliggende læringsmekanismene. De henfaller også gjerne til å bruke ordet “dressur” og andre ord som viser tilbake til gammel militær kultur. Men bruk av ordene “straff” eller “vold” unngår de gjerne, de pakker det inn i betegnelsen “korrigering”.

Slike former for innlæring er (heldigvis) forlengst forlatt i den norske skolen. Bruk av avstraffelse gir oss ikke smartere barn. Bruk av avstraffelse kan godt gi oss skolebarn som er stille og oppfører seg “pent”, men det gjør de av frykt. Ikke fordi de har “lært” noe…

Og på dette området (behaviorismen) er læringspsykologien hos hund og mennesker den samme. Det er faktisk slik at hunder har blitt svært mye brukt i eksperimenter for å finne ut hvordan vi mennesker lærer. Sammenlikning mellom hundeoppdragelse og barneoppdragelse burde derfor være grei.

He he…jeg regnet nesten

lisbeths bilde

He he…jeg regnet nesten med at du ville komme med en kommentar til mitt innlegg. Allikevel, hva du refererer til av betydningen straff kan jo være så mangt og man kan ha forskjellige oppfattelser av ”type straff”. Men jeg tror nok de færreste av hundeeiere i dag benytter seg av, altså.. fysisk straff i form av å ”legge hånd” på hunden. Som presentert i artikkelen i mitt forrige innlegg, så er det her veldig godt forklart hva som menes med de to typer som blir mest brukt innen dressur/innlæring/oppdragelsesmetoder på hunder i dag – og ingen metoder i form av å ”legge hånd” på hunden er anbefalt. Det er mange måter å trene hund på – uten at det trenger å inneholde noen form for ”fysisk straff”.

Dette er jo en diskusjon og et tema som vi hundeeiere aldri vil bli enige om- og som sikkert vil være ganske så forvirrende for mange ferske hundeeiere. Derfor er det viktig, at man følger sin egen fornuft – og gjør seg opp en mening selv over hva som passer best for seg selv og sin hund.

Lisbeth

Kunnskapsløs forfatter

runes bilde

Jeg har lest grundig gjennom artikkelen, jeg. Og du tar nok feil når du sier at forfatteren ikke anbefaler fysisk avstraffelse. Han sier nemlig at:

Det innebærer at uønsket oppførsel, eller manglende reaksjon på eiers signal, rettes med en fysisk påvirkning…

Dessuten fremstår dessverre artikkelforfatteren som forholdsvis kunnskapsløs, på tross av at han har gitt seg selv tittelen “Yrkesdressør” (hei, der var jaggu det dressur-ordet igjen). Det er helt åpenbart at han kjenner lite til psykologien som ligger “bak” metodene som han selv sverger til. Og han omtaler de metodene han selv ikke liker i en svært nedlatende tone. For eksempel sier han at folk som trener med positiv forsterkning, blir “...redusert til en dust”. Sånt er ikke spesielt morsomt å lese, men det gjør det jo forsåvidt helt klart at han egentlig ikke har forstått noe av hvordan slik trening foregår.

Treningsregimet forfatteren foreslår, er:

  • fysisk “korreksjon” av hunden når den gjør noe feil
  • ros og kjærtegn når den gjør noe “rett”

En kunne jo ønske at dette faktisk fungerte, men det er heller tvilsomt. Hunden vil ikke oppfatte ros og kjærtegn som noe positivt, men som fravær av noe negativt! Sunn fornuft er vel og bra, men hundre år med forskning bør man heller ikke blåse av. Å skaffe seg kunnskap gir større innsikt i de tingene man driver med.

man kan bare ta en titt i en

sussis bilde

man kan bare ta en titt i en valpekasse å se litt hva som fåregår der. Eller mellom to hunder som møtes. Heldigvis er den ene hunden eller mammaen utstyrt med klikker og godbiter slik at oppdragelse / møte mellom hunder / valper er basert på ros godbit og en klikkende liten lyd. Jammen er det bra hundene følger med i utviklingen av oppdragelse, slik at de ikke skulle komme til å straffe valpene på noe sett å vis, men at de bruker silkehansker og moderne metoder.

Hiver meg med her

h-midtss bilde

Man har faktisk tre typer hundetrenere.

1. De som bruke straff
2. De som bruker straff og belønning
3. De som bruker belønning

Holder man seg til nummer 1 eller 3 så fungere det faktisk. MERK: De som bruker nr 1 får en passiv hund som aldri tørr å gjøre noe(tenke selv) pga da blir den bestandig straffet. Den er lært at gjør man ikke det man får beskjed om å gjøre, så vanker det bestandig straff. Her må man være militærkonsekvent får å få en lydig hnd. På 1980-tallet var det mange som trente på denne måten, og de som var konsekvente lyktes mange ganger med denne typen trening. De fikk gjerne meget høye poengsummer i lydighet også. MEN i dag har de blitt dømt nedenunder og hjem, fordi en hund som er livredd for å gjøre feil og dermed bli straffet, viser ikke arbeidsglede og samarbeid. Dermed ville en slik ekvipasje i dag strøket på helheten f.eks.(les lydighetsreglementet)

Nummer tre, er ikke en dillemåte å trene hund på. Her trenes hunden til å prøve/tenke selv, og vil få belønnig når den gjøre noe riktig. Du får en arbeidsglad hund som tenker selv. En som vil gjøre alt for å få belønnig. Tygger hunden på sofaen så får den selvfølgelig beskjed om at dette er galt. Men i trening, så overser man det man ikke ønsker, og setter heller ikke hunden i en slik posisjon at den blir for fristet til noe annet. Alfa og omega er at belønningene du har til hunden er verdens beste!!

Velger man nummer 2, så få man forrvirrede hunder som hele tiden gjør både det ene og det andre. De vet nemlig ikke hva som er rett og galt, og de får jo straff og belønning om en annen...

Mitt hovedpoeng er at alle levende individer alltid vil det beste for selg selv. Uansett treningsmetode, derfor velger hunden det som er best for den selv. treningsmetode 1: Hunden gjør det med må for å ikke få det vondt. Den er redd. 2: Hunden skjønner ingenting. 3: Hunden jobber for å få deilig bgodbit/kos/leke.

Hunden har aldri jobbet for eieren. De som sier dette tar feil. Hunden gjør rett og slett det som lønner seg for dem i den gitte situasjonen. Det er på denne måten evolusjonen har gått sin gang.

Hunden må trenes med for å utføre det vi eiere vil den skal gjøre, ellers kan man ikke forvente noe. Hunden er egentlig en enkel skapning som lever i nuet. Derfor kan man også kun markere at den gjør riktig/galt akkurat i det sekunden den gjør det. Et sekund senere er for sent.

Folkens: Drar dere på jobb fordi dere vet dere får lønn, eller for at dere er redd dere får bank av sjefen om dere ikke kommer?? Banker vi barna for at de skal lære noe eller oppmuntrer vi den til å gjøre det riktige?? Tenk nøye over dette!!

Verden går fremover, og det gjør pedagogikken også. Spekkhoggere kan trenes til å danse ved hjelp av belønnig... Er den noen som mener at man kan banke de til å lære det??

Gi hunden deres et godt liv. Der den skjønner hvordan den skal være uten å være redd eller forvirret. Det er vi som har skaffet oss hundene, og vårt oppdrag å gi dem et godt liv både mentalt og fysisk.

Hilsen Heidi M

bjeffing

sussis bilde

Er så fint at oppdragelses metoder ble et stort tema og at debatten tok av fordi jeg skrev at vann hjelper.
Du store min. Pluttselig ble debatten en tema om avstraffelsesmetoder og hva som virker og ikke virker, eller hva som er bra hundehold/oppdragelse
Skulle ønske det fantes en fasit.....
vil tilbake til vannet mitt littegrannn. skal for all del ikke påstå at dette er så pedagogisk riktig, men har man en hund som blokkerer helt, så er vann en meget effektiv metode å si at nok er nok. Det er ikke snakk om slik "fengselsspyling og å slå litermålet i hodet på hunden. Det er snakk om å få den ut av den bjeffetransen den er i, hvis det kan kalles det. Som regel så er ikke hunden i nærheten av deg når den bjeffer som en gal på noenting.
Roper man på hunden og den tier stille så trenger man ikke å gå til slike drastiske steg. Da er hensikten oppnåd og man kan rose hunden for at den tier stille. Men en del er helt borte vekk og ingenting hjelper uansett. da kan man stå der med godbiten sin og rope allt man vil . Og husk på at i hundens øyne er du da med å bjeffer på den stakkar personene som går forbi. "kom an morsjan,,no er vi to så da tar vi han sammen. Du roper og hunden bjeffer. Det finnes slike hunder. Har hunden allerede fra valp lært seg å høre på eier, så oppstår skjelden slike ting og man trenger ikke å gå drastisk til værk.
For all del jeg driver ikke å spyler mine hunder i tide og utide ,og mine hunder kryper ikke å er redd for biler eller andre ting. Som nevnt tidligere så er timing superviktig.
Jeg driver heller ikke andre avstraffelsesmetoder som sikkert hadde vært godtatt for en del år tilbake.
Jeg er temmelig oppdatert på dressur/oppdragelses siden, og har praktisert som innstruktør på lydighet/valpe/dressurkurs for nybegynnere og viderekomne. Jeg er også godkjent og har praktisert en god del som agility innstruktør Jeg har en solid utdannelse gjennom norsk kennel klubb, norsk brukshundklubb, norsk schaferhundklubb og stovner hundeklubb, samt godkjente eksamener innen flere felt fra sollefteå hundeskole i Sverige.
Jada,jada det er ikke relevant hvilke kurs og utdannelser jeg har ,og selvskryt er no dritt , men likevel.
Tviler meget sterkt på at mine oppdragelses metoder hvis en skal kalle det det, har fått låv å praktisere i 30 år hvis jeg hadde brukt de metodene som var veldig populær for noen år tilbake.
Skriver ikke dette for å rettferdiggjøre vannet, men for det første så mener jeg at i enkelte (og merk enkelte)
tilfeller så må en kansje ty til litt drastiske metoder.
Vet det er mange her som driver å trener allt mulig rart med hundene sine,, og det er klart,, det er jo ikke de som har problemene heller. De kan få ting til å fungere med hunden uansett hva, fordi grunnlaget er lagt i valpealder, og man har stort sett peiling på hva man driver med, eller man går på kurs og lærer samarbeid og kontakttrening osv osv. Men finn en middelsgammel bikkje som aldri har lært noen ting, da kan en klikke og friste med gobiter i øst og vest. Det hjelper faktisk ikke. da må det noen ganger litt andre metoder til.............uansett
sånn,,, da kan dere gå i gang å plukke i stykker innlegget og saumfare etter grove utalelser osv. Dere finner de sikkert. :)

Må bare legge til en

sussis bilde

Må bare legge til en ørliten kommentar til meg selv, som er verdt å tenke litt på.
Tenk at Kari trener på en måte, Ola på en annen måte, Per på en tredje måte, og Pål på en fjerde måte.
jaktfolk på en måte, politifolk på en måte, godbittilhengere på en måte, disiplintilhengere på en måte. de midt i mellom på en måte,,,,, osv osv .Og det merkeligeste av allt er at de fleste er sikker på at deres hund har det bra. og de aller fleste hundene fungerer i det hektiske hverdagslivet til alle sammen.
Er det rart vi elsker våre hunder.
Vi skal kansje være litt mere åpne for hverandres erfaringer innen hundehold istede for å være så himla kritisk. vi har nemmelig en stor ting felles og det er vår kjærlighet til hund. Og alle vil vi at våre firbente venner skal ha det beste i livet. Glad hunden er så tilpassningsdyktige at de tilpasser seg Kari,Ola. Per og Pål sine levesett og metoder for opplæring. Men nettopp derfor så kan hunden bo hos alle de forskjellige familiene og stort sett ha et godt hundeliv.

Å tenke og å tilegne seg kunnskap.

HanneTs bilde

Jeg tror og håper at alle elsker hundene sine, men det er først og fremst hundene som skal elske oss!

Mennesker og hunder har ulik kognisjon, men som Rune sier, innlæringsmetodene er ofte bygget på samme pedagogikk. Selv er jeg av den oppfatning, at jeg ikke vil benytte meg av metoder eller konsekvenser, overfor min hund, som jeg selv ville synes var ubehagelig eller ikke jeg hadde satt pris på. Ergo - det som er ubehagelig, betegner jeg som innlæring med frykt og/eller straff. Banalt?

Nøkkelen for å lære/avlære hunden, nærmest det du vil, innehar to kriterier. Du må ha en god porsjon tålmodighet og være konsekvent! Min påstand er: Alle former for avstraffelse, handler om manglende tålmodighet. For hunder utløser straff enten frykt eller økt aggressivitet. Er du tålmodig og gir belønning, viser du hunden, at du har tro på den og den vil jobbe for deg. For egen del vil jeg heller gjøre noe bra, fordi jeg vet jeg får belønning, enn å gjøre noe bra, for å unngå avstraffelse.
Du kan ikke ta det for gitt at den neste hunden skal være som den forrige, selv om det er samme rase og de kommer fra de samme linjene. Noen hunder trenger lengre tid enn andre, på å fatte poenget. Alle søsken er heller ikke klin like, tiltross for samme opphav, oppdragelse og skolegang.

Jeg har en hund som bjeffer i haven. Den rett og slett digger å bjeffe. Generelt! For å opprettholde "ro og orden", har vi tre metoder. Det ene er å være ute sammen med henne. Det er mulig en vil kalle henne en øyentjener, men det funker. Den andre måten er å belønne henne, (kos, klapp, godord), når hun er ut, uten å bjeffe. Altså, når hun er stille, får hun belønning for å være det. Det siste er å rope henne inn, i det hun begynner å bjeffe. Hvis hun ikke hører etter (noe som skjer), går vi ut å henter henne inn. Vi gidder ikke å si noe, bare løfter henne inn. Ofte har hun blitt så forbauset når vi kommer, at hun slutter å bjeffe, men det er allikevel inn og ingen ros å få. Det betyr ikke husarrest resten av dagen, men hun må roe seg ned, før hun får slippe ut igjen. Ofte er hun ute igjen etter 15 sek.

Jeg er helt overbevist om at det er mulig å få bukt med bjeffingen, uten noen form for "hjelpemidler". Så hvorfor bjeffer hunden min fortsatt? Hun lærte å bjeffe, av de to andre hunder vi hadde. Vi hadde ikke null-toleranse på bjeffing, og fant det ikke plagsomt med "bjeff-bjeff-her-skjer-det-noe-bjeff" fra de to andre. Den lille valpen, ville vise at hun kunne bjeffe enda høyere og holde på enda lengre, enn de to andre. Tilsammen! Det var egentlig aldri søtt, men det tok litt tid før vi skjønte det...
Og sist, men ikke minst, fordi vi ikke har vært eller er 100% konsekvente.
Dessuten må all kunnskap vedlikeholdes, og det er ikke like morsomt å være ute om vinteren. Sistnevnte er en dårlig, men en sann sannhet.

Husk

hultins bilde

Det er forskjell på å innlære nye øvelser, etablere lederskap og å endre ev. problemadferd.
Og en ting når det gjelder straff, ros og alle disse tingene vi prøver på våre hunder for å lykkes på den ene eller den andre måten,
det er "farlig" å komme med "enkle" løsninger på ting, spesielt når man skal ta i bruk mindre positive metoder, og jeg er ikke tilhenger av at slikt anbefales i slike fora. Missforstå meg rett her. Jeg er en person som ikke er direkte negativt til noen form for trening, bare det er rett ting til rett hund på rett øvelse/problem, og det viktigste¨; at vedkommende som trener med hunden har kunnskap nok til å utføre "oppdraget".
Du nevner det jeg kaller en "skramleboks". Jeg synes slike ting ikke skal anbefales her, skal du bruke slike ting skal du ha en meget god evne til å lese hunden, og du skal kjenne hunden, for her har du ikke så mye som et sekund å feile på, så har hele greia feil virkning. Kan få katastrofale følger. Du synes sikker jeg overdriver, men her kan folk argumentere med meg så mye de vil. DETTE KREVER KUNNSKAP utover det som er vanlig for oss hobbyhundeførere.

Du nevner at vi skal se i valpekassen, hvor det faktisk blir brukt mye lyd, labber og munn fra mor. Da vil jeg parrere og si; se heller på en velfungerende flokk av hunder på alder la oss si 6mnd og oppover til godt voksen. Her hører man ikke mye lyd lenger, men WOW som de bruker kroppsspråket. NON-Verbal kommunikasjon er hovedkommunikasjonen til hundene, og her er det ikke kroppskontakt heller (foruten ved lek da)

Man kan komme VELDIG langt, og få et fantastisk lederskap ved å tenke over hvordan vårt kroppsspråk og blikket vårt er. Og sitter lederskapet som det skal, så blir treningen mye enklere og.

Det jeg vil si er egentlig at det viktigste er å etablere et godt lederskap (ikke ved hyling og skriking) men på et enkelt og greit språk som hunden forstår. Er det etablert, og hunden ser på deg som en god leder å stole på kan du få den til å gjøre nesten alt for deg.

Jeg unner og ønsker alle et lykkelig liv med sine lykkelige hunder

Ha en god kveld
Heidi Hultin

Er glad dere har lest

sussis bilde

ja det er flott at hundene i det store og hele elsker sine eiere uansett, det er vel det som gjør den til menneskets beste venn.Er glad dere har lest innleggene mine og faktisk understreker det jeg sier,, bare med vanskeligere ord og vendiger.
og litt mere innviklet enn mitt språk. men likevel, dere bare bekrefter mine innlegg. Flott. Takk.
De som har lederskap til sine hunder har nemmelig ikke nevneværdige problemer., samt at må man ty til slike ting så må timing være absolutt riktig.
eneste jeg ellers vil komenter er hundeflokken til Hultin. sett sammen en flokk av forskjellige aldere som er det mest vanlige i en flokk.............
Og enten man liker å høre det eller ikke så har det hendt i jevngamle flokker av tisper at de rett pg slett dreper hverandre. Vet flere oppdrettere som har vært utsatt for dette. også innen cairn. Men dette skal ikke prates om, så du må ikke si det til noen.(men det er faktisk aldeles sant)

Sussi, hvis du inkluderer

HanneTs bilde

Sussi, hvis du inkluderer meg i "dere" og ved det mener at jeg understreker det du sier, ber jeg deg fremsi hvor vi er sammenfallende.

Jeg ønsker også, å sitere deg på en setning, og ber deg argumentere for denne:

Men finn en middelsgammel bikkje som aldri har lært noen ting, da kan en klikke og friste med gobiter i øst og vest. Det hjelper faktisk ikke. da må det noen ganger litt andre metoder til.............uansett

/ht

Ikke noen spesiell setning,

sussis bilde

Ikke noen spesiell setning, men fordi at det i bunn og grunn handler om lederskap. Det er det du skriver om.

Så denne setningen:
Men finn en middelsgammel bikkje som aldri har lært noen ting, da kan en klikke og friste med gobiter i øst og vest. Det hjelper faktisk ikke. da må det noen ganger litt andre metoder til.............uansett

har du ikke truffet en slik hund?
De er ikke uvanlige på kurs osv. De er helt totalt borte vekk i sin egen værden og ingen påvirkning av noe slag hjelper. De bjeffer drar i båndet og absolutt ingen kontakt med eier/fører. Den har blitt ropt og dratt i fra den omtrent begynte å få egne meninger. Allt preller av av snille og gode ting. den driter i det rett og slett
Jeg har opplevd en cocker spaniel som bestemte alt i huset og den var KUN 6 MND
Jeg har hatt en godt voksen cairnhann hjemme hos meg som lå på ryggen beit og pisset seg ut.
Jeg har hatt briard på kurs som var 4 år gammel tispe som lå langflat etter allt å alle FOR Å BITE
En golden som spiste absolutt alle hunder den så
en voksen blanding som spiste syklister til frokost
hunder som blokkerer på bil
Lista er enda lengre enn lang , men du har skjønt tegninga
Og SELFØLGELIG så blir alle "trygge snille godkjente " metoder prøvd, men ingenting funker
Det er disse ytterpunktene,,, og de finnes
disse må avlæres på forskjellige måter. Og da er det faktisk i ENKELTE tilfeller nødt til å bli litt uortodokse løsninger . Men for all del. IKKE PÅ DE HUNDENE SOM GJØR TING FORDI DE ER REDD.
OG Selvfølgelig er det folket sin feil,, men alternativet er at hvis de ikke får hjelp/opplæring så blir bikkja avlivet
Alle hunder ER IKKE KOSELIGE FAMILIEHUNDER og det er nettop disse som kommer på kurs etter at problemet har toppet seg.

Are you clicker training, or training with a clicker?

HanneTs bilde

Jeg tror ikke på lederskap eller rangordning, i forholdet mellom hund og mennesker.
Jeg avviser helt og holdent teorien om at hunder, prøver å ta makten fra/over sine eiere, for å bli flokkleder.

har du ikke truffet en slik hund?
Jo, jeg har truffet hunder, slik du beskriver. Jeg vil påstå at jeg til og med har eid slike hunder.

Den siste var en tispe. Redd og utrygg på alle mennesker, bitchy mot andre tisper og gjorde utfall og var utagerende mot biler, sykler osv. Hun lå som et flyvende bjeffende teppe, over plenen, hver gang hun så noen. Hun kunne ikke gå i bånd. Ville ikke stå på bordet og trakk på overleppen, hver gang det var noe hun ikke likte. Jeg vil rett og slett påstå at hun ikke kunne noe, da hun kom hit. Alternativet var avliving. Hun var nesten fem år gammel.

Det er alltid unntak som bekrefter regelen. Hun hadde blitt korrigert, ikke med gammeldagse avstraffingsmetoder, men med bestemte og såkalt effektive metoder. Det gav ikke ønsket atferd. Hun ble ingen enklere hund, tvert om. Da hun kom hit, startet vi i det små. At hun skulle akseptere oss. Vi lot det skje i hennes tempo. Ville at hun skulle bli nysgjerrig på oss. Vi lot henne bestemme. Her var ingenting gjort over natten, uken eller måneden. Da hun begynte å bli trygg på oss, begynte vi med positiv forsterkning, for så å gå over til klikkertrening.
Hun døde dessverre i sommer. Hun ble heller aldri en "helt normal" hund, men sakte men sikkert, i løpet av sine siste fem år, behersket hun i 95%, det som tidligere hadde vært hennes problemadferd. Jeg tror hun døde som en trygg og lykkelig hund.
Muligens er min tispe, et eksempel som du også kan ta med deg?

Det finnes ulike pedagogiske og psykologiske retninger. Det handler om hva en tror på og hva en synes er rett for seg (og sine hunder). Nettdebatter, som denne, er endimensjonale. Vi bruker ulike uttrykksformer og sjansen for misforståelser skjer derved lettere, all den tid vår erfaring, bakgrunn og kultur er forskjellig.

Jeg håper at Hanne og Ludvig føler at de fikk noen tips, om ikke annet om metode. Lykke til :)

Case dismissed!

/ht

auda. Lederskap i en flokk

sussis bilde

auda. Lederskap i en flokk er alfa og omega i alle flokker uansett dyreslag, ellers så funker det ikke.
jeg orker ikke skriv en lang avhandling om lederskap og hvorfor det må være/er slik.

At du fikk til din "problemtispe" var jo flott og bra :)
Men jeg har ikke sagt at man skal hive vann i hodet på alle hunder eller straffe all uønsket adferd.
jeg skrev i mitt forrige innlegg:
Og da er det faktisk i ENKELTE tilfeller nødt til å bli litt uortodokse løsninger . Men for all del. IKKE PÅ DE HUNDENE SOM GJØR TING FORDI DE ER REDD.
den cairnhannen jeg fortalte om i forrige innlegg (Jeg har hatt en godt voksen cairnhann hjemme hos meg som lå på ryggen beit og pisset seg ut. )Den ble behandlet med silkehansker og godbiter og oppmuntring. den var livredd allt og alle. Den ble forholdsvis bra tilslutt.
Det handler om å lese de hunden en får og å finne metoder som gjør at den kan fungere med sin familie.
Men at enkelt hunder er rett og slett ufordragelige og trenger noe annet enn gobiter,,,,,,,,,,, den som ikke har sett eller opplevd det vet faktisk ikke helt hva de snakker om.
vi kan snakkes den dagen dere har prøvd det.
En annen ting,, kansje litt out off topic , kansje noen vet dette, men for noen år siden ble de mest agressive brukshundene omskolert og til å iallefall godta en person, for så å bli satt som vakthunder på flyhangarer o.l.på natterstid.
Seen it, done it.

Jeg hiver meg på

Siljabells bilde

Jeg hiver meg på diskusjonen her! Jeg bare lurer på om noen av dere som har hatt hund en stund kan fortelle hva dere mener om dette "sitronhalsbåndet" som spruter ut sterk sitronduft hver gang hunden bjeffer? Er dette slemt? Jeg vet at Mira har hatt det før, og at det virket, men jeg vil ikke bruke dette om det går under dyreplageri. Kjæresten min og jeg er litt uenige. Noe må gjøres, vi har prøvd alt! Hun bjeffer for absolutt alt! Bare hun hører noen utenfor så klikker hun helt! Og når noen ringer på døra blir hun så vill at det er umulig å få henne til å stoppe! Jeg aner ikke hva jeg skal finne på jeg..

Bjeffing

Bellas bilde

Hei dere.
Jeg har en bladningsrase på 9 mnd som bl.a er cain terrier. Hun er en kjempesøt hund, og kan allerede lært en del triks som ligg, sitt, gi labb, bjeff på kommando.
Hun har nettopp fått sin første løpetid og når jeg tar på hun flexibåndet, så pleier hun å dra i det. Men når jeg roper på henne så kommer ho tilbake, så går jeg rundt til høyre slik at hun kommer etter slik at hun kommer til min venstre side. Sånn sett er hun kjempeflink. Kan være uheldig å møte på en sykelist eller en moped. Da blir ho helt vill. Da bjeffer hun som bare det og skal springe i mot dem. Men når det gjelder hvis jeg skal på butikken og har hunden med meg, så må jeg jo feste henne utenfor butikken fordi det er ikke lov å ha henne med seg inn. Da pleier ho alltid å bjeffe på folk som går inn og ut derfra. Har gått ut av butikken da jeg ikke var ferdighandla flere ganger og sagt nei til ho, og gått inn i butikken igjen for å fortsette å handle. Er jo ikke lenge der heller. Spørs hvor mye folk det er der, men som regel max 10 minutter. Synes detter er kjempeslitsomt. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Vær så snill, ber om råd :/

Re: Bjeffing

runes bilde

Vanskelig det der. Tror nok dessverre at det ikke finnes noen kjapp og grei løsning, det enkleste er nok å unngå å ta med hunden til butikken. Men det er vel ikke akkurat det svaret du håpet på... Uansett, kos deg med den kjempesøte (og ellers så flinke) hunden din!

Hei Rune. Tusen takk for

Bellas bilde

Hei Rune.
Tusen takk for svaret, men var nok ikke det svaret jeg var ute etter. Beklager for sent svar også.
Ser jo mange som sett hunden sin utenfor butikken, ikke bare meg da. Nå har jeg skaffet meg et vanlig bånd på henne. Og jeg har og bestilt et antibjeffehalsbånd så håper det kommer ganske snart. Håper dette vil hjelpe. Hun så ut vinduet idag og murret på ingenting. Det var tydelig hun er kommet i den såkalte "spøkelsesalderen". Er nok normalt for unghunder. (?)

Uønsket bjeffing

Åsas bilde

Det er faktisk ulovlig å sette hunden sin utenfor butikken,- bare synd at det er en lov som i liten grad blir håndhevet, for utenfor butikken har du ingen kontroll med hva som skjer med hunden din.

Det beste du kan gjøre for å unngå at hunden din bjeffer er å tilrettelegge slik at hun ikke føler behovet for det. Du har allerede gjort forarbeid ved å identifisere i hvilke situasjoner hunden bjeffer. Utenfor butikken,- mest sannsynlig fordi hun føler seg utrygg i situasjonen og blir forlatt.

Hvis du ikke klarer å tilrettelegge slik at hunden slipper å være med deg på butikken, må du legge ned arbeid i å lære den at det er trygt å sitte der og vente på deg. Dette kan gjøres ved å plassere hunden der den skal være, belønne den for å være på det stedet du har festet den, gå et par skritt bort, gå tilbake til hunden og belønne før den har begynt å bjeffe osv. Etterhvert har du kommet deg helt inn på butikken før du må tilbake for å belønne. Metoden tar nok lang tid, så jeg hadde nok heller unngått hele situasjonen ved å la hunden være hjemme.

Bjeffer hunden på ting den ser gjennom vinduet, bør du ordne slik at hunden faktisk ikke har mulighet til å se ut enten ved å sette møbler foran, eller ved å trekke for gardiner, persienner el.

Når det gjelder bjeffing på mennesker og dyr utendørs, kan du sørge for å alltid ha så stor avstand til det hunden din reagerer på at den faktisk ikke starter atferden. Du kan også belønne at den kan se på f.eks en syklist langt borte uten å bjeffe. Med aktiv trening, der du sakte men sikkert lærer hunden å tolerere at syklisten er stadig nærmere, vil du etterhvert kunne gå i"normal" avstand til det som trigger hunden din.

Bjeffing er hundens språk, og brukes i mange tilfeller for å signalisere at den ønsker avstand til noe eller noen. Å bruke såkalt bjeffehalsbånd synes jeg er en veldig dårlig løsning: hvordan ville du selv likt å bli satt i en ubehagelig situasjon og opplevd at du ble straffet med ubehag hver gang du forsøkte å fortelle den eneste du stolte på om dette skumle. Jeg synes du skal tenke deg om en gang til før du velger den løsningen.