Jeg tenkte å skrive litt om klikkertrening, hva det er og hva jeg mener er det viktigste å tenke på når man skal starte å trene med denne metoden. Håper at denne artikkelen kan være til inspirasjon til cairn-eiere, og at dere får lyst til å bruke en klikker til trening av terrieren din!

Klikkertrening er ikke egentlig noen nyskapende revolusjon, selv om det kan høres slik ut når det gjelder klikkertrening av hunder. Metoden bygger på vitenskapelige læringsprinsipper som har vært godt kjent siden 30-tallet. I hundemiljøet er det de siste 10 årene klikkertrening har tatt av. Først og fremst på grunn av Karen Pryor, Gary Wilkes og Bob Bailey.

Karen Pryor og hennes idealer er på en måte blitt “standarden” innen klikkertrening. Men det er veldig mange som bruker klikkeren og noe av metoden i sin egen treningsmetode som de bruker fra før. Men det er fire ting som kjennetegner det vi kaller “ekte klikkertrening”.

1. Bruk av positiv forsterkning, negativ straff og ekstinksjon for å endre adferd.
2. Man bygger på hundens eget initiativ og bruker så lite hjelp som mulig for å få fram ny adferd.
3. Systematisk bruk av en betinget forsterker.
4. Bygger på adferdsanalytisk teori og fokuserer på observerbare faktorer.

Alle disse fine ordene trenger nok litt forklaring for mange.

Positiv forsterkning er å tilføre noe hunden har lyst på, for eksempel belønninger som leke og godbit. Negativ straff er å fjerne noe hunden har lyst på. Ekstinksjon er å ikke forsterke (belønne) en tidligere forsterket adferd. Adferden vil da ofte bli først mer intens og så gradvis forsvinne.

Vi skal bruke så lite hjelp som mulig. Hunden skal selv finne ut hva den skal gjøre uten at vi lokker eller håndterer hunden fysisk. Ved lokking lærer hunden å bli passiv, fordi den er vant til at hvis den bare sitter og venter vil fører ta fram godbit og lokke hunden. Det er flere fordeler ved at hunden tilbyr adferd frivillig; det er mindre fare for hjelpeavhengighet, hunden blir mer kreativ og får dermed større potensiale for læring, det er lettere å generalisere adferden, og adferder som er lært inn ved at hunden tilbyr selv “sitter” mye bedre enn adferder som er lært inn ved lokking.

Det er kanskje vanskelig å se for seg at hunden skal kunne lære alt uten hjelp, for eksempel kompliserte lydighetsøvelser. Men det er alltid et sted man kan starte hvor hunden klarer å finne ut av det selv.

Systematisk bruk av betinget forsterker er det som forteller hunden at den virkelige belønninga er på vei. For eksempel klikkeren eller et kort og konsist “bra”.

De fleste lurer på hva som foregår inne i hodet på hunden. Men i klikkertrening konsentrerer vi oss om observerbare fakta, altså det vi faktisk ser. Vi vet jo uansett ikke hva hunden tenker.

Effektive forsterkere og hvordan gjøre de mer effektive

Det jeg mener er det viktigste innen klikkertrening er forsterkere eller på godt norsk belønninga. Når det gjelder forsterkere så er det veldig viktig å finne en eller flere som er effektive. Her er det viktig å tenke på at en forsterker skal faktisk gjøre en adferd mer sannsynlig. Gjør den ikke det er det ikke en forsterker. Det er også viktig å ha flere forskjellige forsterkere som man kan bytte på. Hunder kan også bli lei av å få det samme hver dag hele året. Og det er viktig å ha forsterkere som betyr mer eller mindre for hunden. For eksempel når hunden har lært en øvelse, la oss ta å gå pent i bånd. Når hunden din virkelig kan dette, trenger du ikke belønne med det beste hunden vet hver eneste gang dere er på tur. Man kan etter hvert gå over til litt mindre gode godbiter. Og når hunden din har lært sitt, trenger du ikke belønne med kyllingfilet hver eneste gang. Hvis du derimot ser at adferden blir dårligere, for eksempel at hunden setter seg saktere (Dette gjelder først og fremst for de som trener mot konkurranse. Har du en hund for kos, tur og familie så er ikke det så viktig om hunden plasker ned i sitt eller om det går litt saktere) må man ta fram kyllingfileten igjen.

Nå er det kanskje mange som ikke har hunder som svelger hver eneste godbit med like god appetitt hver eneste gang. Men man kan gjøre flere ting for å få hunden til å like godbitene bedre og jobbe mer for dem.

• For det første er det viktig å ikke fore hunden før trening. Det sier seg selv at hunden ikke har så lyst på mer mat hvis den akkurat har spist og er mett.
• Sørg også for at hunden er slank, det skal være lett å kjenne ribbeina på hunden. Må du leite, gi hunden mindre mat.
• Har du en hund som ikke spiser? Kanskje den bare snuser på maten, tar kanskje en liten bit? Ta maten bort, og ikke gi hunden mat før ved neste måltid eller neste dag. Ikke fall for fristelsen til å legge noe godt oppi maten for å få den til å spise. Hunden dør ikke av å gå noen dager uten mat.

• Ved å minimum følge disse “mat-reglene” vil du få en hund som er villig til å jobbe mer for godbitene.

Også skal vi ikke glemme leken! Mange hunder elsker å leke. Gjør de det, bruk det for hva det er verdt. Kasting av ball, drakamp, jaktlek (springe etter og prøve å få tak i en leke som henger i et tau), pipedyr, “jaging” av hunden når den har noe i munnen den ikke vil du skal ta (med “jaging” mener jeg da at du skal prøve å få tak i og jage hunden som hunder gjør når de leker med hverandre. Kan sammenligne det med å leke sisten med hunden).

Hvis du har en voldsom hund og du kanskje synes det blir litt mye tenner, eller hunden din alltid stikker av med leken, lær hunden at det finnes regler for lekinga. Blir det for mye tenner, avslutt leken umiddelbart og ta fram leka igjen så fort hunden har roet seg. Hvis hunden stikker av med leka, kjøp to helt like. Kast den ene og vis hunden at du har den andre, og den skal være minst like morsom (les: ha det gøy med leken alene). Når hunden kommer tilbake og slipper det den har i munnen, kaster du straks den leka du har. Da lærer du fort hunden at det er gøy å komme tilbake til deg med leka.

Det er også viktig at når du skal avslutte leken, ikke bare ta fra hunden leka, bytt med en godbit. Da er det lettere for hunden å gi fra seg leka.

En viktig ting hvis du har en hund du må lære å leke, gjør dette i en egen treningsøkt, ikke bland dette inn i annen trening. Da er det mer effektivt.

Maja Skedsmo Berg

(Kilde: “Lydighetstrening i teori og praksis” av Morten Egtvedt og Cecilie Køste)