Jeg har lyst til å fortelle litt om Nuch Miljøsablo`s Emma (Emma). Hun har nå nådd den modne alder av 6,5 år. Da jeg fikk henne var jeg helt klar på at hun skulle konkurrere i lydighet. Utstilling.. Jo da. Artig med et championat, men lydighetskonkurranser sier virkelig noe om samspillet mellom hund og fører. Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har vært mye på utstilling! Men følelsen av å være i lydighetsringen? Åh, den er mye sterkere og bedre! Emma er i klasse 3, og har konkurrert der to ganger før moderlige plikter og noen år med utstilling som første prioritet.

Siden eieren til Inka, som også er flink i lydighet, har snakket om programmet til NHK, så tenkte jeg at jeg kort skulle fortelle om Norsk Kennel Klubbs offisielle lydighetsprogram. Siden dette er det offisielle lydighetsprogrammet, deles det også ut championat, hvis man er så flink at man klarer hele løpet. Klassene er 1-3 og elite, og man starter i klasse 1. Alle klassene har ti øvelser. Poengene i hver klasse er delt inn slik at det gis 1.-3. premie (og 0!). 1.premie gir opprykk til neste klasse. I teorien kan alle startende få 1. premie. Den er altså bare bestemt av en poengsum. I tillegg så blir alle ekvipasjene rangert etter beste poengsum. Dermed konkurrere man både med seg selv og de andre. Selv konkurrerer jeg mest mot meg selv, og prøver å gjøre det bedre. Selvfølgelig er det artig å plassere seg i toppen også da! Jeg tenkte at jeg skulle fortelle litt om “karrieren” til Emma så langt.

Klasse 1

Første gang jeg skulle konkurrere, var jeg kvalm av spenning? Hadde egentlig lyst til å snu.. Men da jeg først fikk startet gikk alt bra. Sånn resultatmessig gikk det egentlig dårlig, da vi bare fikk 3. premie.. Likevel så vant vi klassen. De neste fire gangene vi prøvde oss, reiste Emma seg på fellesdekken. Dermed mistet vi 40 poeng hver gang. Så etter intens trening en vinter, så klaffet alt. Husker ikke hvor mye poeng vi fikk, men det var godt over grensen for 1. premie. I tillegg ble vi nummer 2 i klassen og fikk appellmerket i sølv (et appellmerke i hver klasse, når man klarer alle øvelsene). Emma gikk stødig og pent og utførte øvelsene supert, og i god fart.

Klasse 2

Så i klasse 2 (her var jeg 7mnd på vei med min førstefødte). Husker at det var råvarmt, og at jeg måtte dyppe Emma i ei bøtte med vann før vi gikk inn. Vi klarte alle øvelsene og fikk appellmerket i gull, men var 2 poeng unna 1.premien..grrr. Så etter en stund, på samme sted som jeg fikk opprykk til klasse 2, slo vi til i igjen. 1.premie og vinner i klassen!! Vi slo faktisk dommeren som ga oss opprykket til klasse 2.. Hun angret seg da sa hun. Hahaha. Emma leverte et forrykende show, og logret som en gærning hele tiden. For å si det sånn, så var det mye mer publikum da Emma gikk lydighet, enn rundt i utstillingsringene! Alle lo og klappet. I øvelsen hopp over hinder med apportering spant Emma seg i gang og hylte, før hun hoppet over hinderet skled mot apporten og spant seg tilbake over hinderet og rundt meg! Til og med dommeren lo. Dette var en meget klar tier (full pott)!!

Klasse 3

Så nå er vi i klasse 3, og har som nevnt hatt pause i et par år fra konkurranser, men har trent litt innimellom. Emma kan alle øvelser, bortsett fra en, godt. Vi plages veldig mye med metallapporten. Hun hater den! Men har en viss fremgang. Tiden vil vise om vi føler oss klar for ny konkurranse. Det som er sikkert er at Emma snart skal parres igjen for siste gang, og at det neppe blir før det.

Jeg har bestandig fått mye skryt av dommere og “brukshundeiere”. Det er jo veldig morsomt å slå Border Collier og schæfere, for eksempel! Cairn er en flott og artig hund å trene lydighet med, men det går ikke like for fremover som det gjør på min dobermann.. Men med variert trening i passe mengde (blir det for mye lydighetstrening, så blir dem lei) ser ut til å gå godt!

Hilsen Heidi Midtsand