Intervju med kennel Brocaire`s

Første oppdretter ut i vår serie av portrettintervjuer med carin-oppdrettere, er Suzette Aalstedt og kennel Brocaire`s.

Hvordan og når startet din interesse for cairn?

Startet helt tilfeldig. Hadde lyst på en liten robust hund som evt. kunne brukes til lydighet, agility og utstilling, samt fungere som en god familiehund.

Fortell litt om kennelnavnet, hvordan ble det til?

Kennelnavnet er Gæelisk og betyr steinrøys. Er et av de første kennelnavnene på cairn, som det var litt artig å ta opp igjen.

Hva er bra med utstilling, og hva er mindre bra?

Bra fordi at man får en pekepinn på om hunden din eventuelt er eksteriørmessig god nok for avl. Mindre bra fordi at det i utstillingssammenheng ikke er tatt hensyn til eventuelle sykdommer som på tross av et godt utseende kan være arvelige.

Hva mener du er mest positivt med rasens utvikling og minst?

Mest positivt er at vi har fått et bredere og bedre avlsmateriale. Minst positivt er at cairn etter min mening begynner å bevege seg et godt stykke unna den opprinnelige standarden.

Har du noen morsomme episoder å fortelle?

Vet ikke riktig hva jeg skal fortelle, men turene sammen med Trude Kleveland (Kennel Fabienne) er helt uforglemmelige?..Vi har rotet bort bagasje og hunder på Gardermoen. Vi har holdt en hel togkupe våken i 11 timer med skravling og latter fra Trondheim til Bodø. Vi lå over til ei dame i Tromsø, og henne greide vi å stenge inne på do med hundeburene våre. Vi har kommet for sent til flyavgang etter en hundeutstilling, men vi gråt og kranglet, tryglet og bad, så til slutt ble vi da heldigvis med flyet. Trude måtte sitte på ett klappsete mellom flygerne og jeg på flyvertinneplassen. Trude hadde en gang med seg vegguret sitt i sekken sin, for hun fant ikke armbåndsuret. Det gikk hun og bar på en hel utstillingsdag oppe i Tromsø, hun måtte jo ha med en klokke…

Hva ønsker du med ditt oppdrett?

Det er å avle fram sunne, friske cairn som kan glede en familie i mange år. Det viktigste er at den fungerer mentalt og er helsemessig. Hjelper ikke hvor pen den er hvis den ikke holder mål mentalt og helsemessig. Hunden skal fungere i en familie 365 dager i året og ikke bare noen få utstillingsdager (er den samtidig eksteriørmessig bra så er det bare et enda større pluss).

Kan du nevne noen cairn fra eget oppdrett som er din favoritt?

Vanskelig å trekke fram en, men en av de er Brocaire`s Just Kidding. Hun hadde flere små-cert på utstilling, ble aldri Champion, men er mor til sunne friske familiehunder som mange har gleden av å eie.

Hvis du skulle plukke ut en cairn, som etter din mening er tilnærmet lik idealet hvilken hund tenker du på da, og hvorfor?

NUCH Brocaire`s Maybe Me. Han hadde alt en cairn skulle ha. Et vakkert utseende og vakker mentalitet. Levde side om side med hannhunder og tisper i 16 år og var en gentleman til ytterst på klørne. Aldri syk en dag og elsket mennesker og dyr. Eksteriørmessig vakker utvendig og god som gull innvendig.

Har du hatt noe forbilde for eget oppdrett?

En god gammel oppdretter som drev kennel He-Vi-Ga med oppdrett av cocker spaniel og schäfer har lært meg en masse om genetikk, avl og ikke minst hundepsykologi.

Har du gjort deg opp en mening om hvordan vi kan avle opp en sunnest mulig rase?

Rett å slett ved å avle på mentalt sterke og friske foreldredyr.

Hvilket råd vil du gi til andre som går med oppdrettsplaner av cairn?

Sett deg inn i rasen og lær den å kjenne. Skal en drive god oppdrett av en rase, så må man ha respekt og kjærlighet for rasen.

Hva er dine ambisjoner og ønsker for fremtiden?

Ambisjoner og ønsker er at på tross av stadig økende popularitet, så skal cairnen stå fram som aktiv, robust og ikke minst en sunn liten tøff terrier.

Hvis du kunne gitt bort en HP (hederspremie) til en person du mener fortjener det, hvem ville du gitt den til og hvorfor?

Jeg vil dele HP på alle de seriøse oppdretterne som virkelig jobber for at rasen skal bestå slik den var ment til å være.