Her er årets (2006) siste intervju i vår portrettserie. Denne gangen er det kennel Kramer – Eigil og Mira Karlsen – som svarer.

Hvordan og når startet deres interesse for cairn?

Det startet egentlig som en hund for ungene, som de kunne gå tur med da familien på det tidspunktet hadde 3 rottweilere som ikke egnet seg som turkamerater for mennesker under 1 meter ;-0

Fortell litt om kennelnavnet, hvordan ble det til?

Jo, egentlig skulle kennelnavnet være Geronimo. Men en god venn av oss hadde ett kennelnavn oppkalt etter en av sveriges store travhester på 70 tallet, det var Kramer. Innehaver var vår gode venn Kari Ommedal som hadde ett kull i kennelnavnet, og hennes rase var rottweiler. For øvrig var hun den første i Norge som fikk Brukshund Champion på rottweiler, så kennelnavnet har store prestasjoner. Hun er meget stolt og opprømt over kennelens resultater, og gleder seg like mye over resultatene som oss. Hun har hatt cairn like lenge som oss, og også denne er NUCH. Mange tror nok at kennelnavnet har sin opprinnelse ifra TV serien Seinfeld, noe som er feil.

Hva er bra med utstilling, og hva er mindre bra?

Utstilling er så mangt for mange. For oss er det viktig å fremme resultatet på vår avl, det er ett godt samlingspunkt mellom oss og valpekjøpere og cairn-venner ifra alle verdenshjørner.

Hva mener dere er mest positivt med rasens utvikling, og minst?

Mest positivt er jo at den norske cairnen faktisk gjør det bra hvor i verden den stiller, og da snakker vi ikke om bare våre egne. Det er noen oppdrettere i landet som begynner å gjøre det virkelig godt, det er herlig å se. Motsetningen er at det har kommet veldig mange til, som tilsynelatende bare lar seg drive av raskt tjente penger på en av de mest populære rasene i Norge. Heldigvis sklir disse av lasset etter en stund, da vanlige valpekjøpere i dag er utrolig kvalitetsbevisste som søker de beste oppdretterne og som har gjort jobben sin før de ringer via å sjekke internett og lese om rasen. Det er betryggende. Skulle vi beskrive rasens kvalitet i Norge kan vi vel si det slik at hadde vi kunne plukke ut de 10 beste cairn ifra forskjellige oppdrettere i Norge, så skulle vi konkurrert hvor det skulle være i verden!!

Har dere noen morsomme episoder å fortelle?

Ja, de har vi masse av, men igjen for å beskrive den herlige rasen vår er det vel episoder hver dag der man fryder seg over den herlige lille rasen. Men en lang historie kort: Det var da vi møtte opp i område til schæferhundklubben, der det var funksjonsanalyse. Alle kikket på oss da vi tok denne lille robuste “hårballen” ut av bilen, og spurte hva vi gjorde der? Og alle lo høyt. Men den som ler sist ler best, denne lille cairn-terrieren gikk ut med dagens beste test!! Blant brukshunder som schæfer, rottweiler, dobermann osv, samt at vi fikk en valpebestilling ifra funksjonsanalysedommeren :-O

Hva ønsker dere med deres oppdrett?

At kvaliteten på rasen er så høy at den dagen vi slutter skal vi kunne levere rasen ifra oss med god samvittighet, vel vitende om at alle årene vi holdt på ikke var forgjeves!

Kan dere nevne noen cairn fra eget oppdrett som er deres favoritt?

Det er det vanskeligste spørsmålet? Neste :-) Nei, det er mange, ingen nevnt, ingen glemt!

Hvis dere skulle plukke ut en cairn, som etter deres mening er tilnærmet lik idealet, hvilken hund tenker dere på da, og hvorfor?

Det er et spørsmål som er enkelt å svare på, og samt veldig vanskelig. Kramer`s Batman, som bare ble 2 år gammel, sitter veldig høyt for oss begge, både temperamentsmessig og som type. Han som andre hadde sine feil også, men du verden for en cairn!

Har dere hatt noe forbilde for eget oppdrett?

Egentlig har vi ikke noe navn å komme med, det må vel sies at enhver hund hos oss som har utmerket seg i utstilling ringen, samt i avl, er alle ett forbilde for vårt oppdrett. Og det er meget vesentlig at det de fremavler er minst, hvis ikke av høyere, kvalitet.

Har dere gjort dere opp en mening om hvordan vi kan avle opp en sunnest mulig rase?

Fortsette på samme måten vi gjør og aldri la eksteriør gå foran temperament, disse egenskapene skal gå hånd i hånd. Og selvfølgelig avle sunne hunder. Dette i sammen gir resultater.

Hvilket råd vil dere gi til andre som går med oppdrettsplaner av cairn?

Tenke grundig igjennom hva de vil oppnå som oppdrettere og være ærlige med det de gjør.

Hva er deres ambisjoner og ønsker for fremtiden?

Å opprettholde kvaliteten vi har i dag og være like bevisste som vi alltid har vært, samt ønske at andre oppdrettere skal gjøre det samme.

Hvis dere kunne gitt bort en HP (hederspremie) til en person dere mener fortjener det, hvem ville dere gitt den til og hvorfor?

Det må være til alle og enhver som gjør gode ting med rasen, skal vi nevne navn må det være til min kone Mira som er helt avgjørende for alt suksessen vi har hatt med oppdrettet vårt. Hun får ikke bare hederspremie men er BIR for meg.

Er det noe annet dere ønsker å tilføye?

Ja, DinCairn.no er det mest positive som har skjedd i Norge, og fremstår som verdens beste cairn-forum. Det er ikke tull engang!!! Stå på!!!