Inka og jeg stilte opp i Drammen 18. februar for å delta i Norges Hunders Landsforbund (NHL) sin vintercup som går over 6 torsdager i vinter. Ekvipasjene konkurrerer mot hverandre uavhengig av hvilken lydighetsklasse man tilhører. Den ekvipasjen som etter 4 tellende omganger har flest poeng blir NHLs Vintercupmester.

Det var 4 kuldegrader, og noen centimeter nysnø oppå et isete underlag. Inka og jeg skulle ut som nr. 6. Da startrekkefølgen var avgjort satte jeg Inka i bilen siden det var en stund å vente. Da det nærmet seg vår tur tok jeg henne ut av bilen for å klikke opp kontakten. Jeg la merke til at hun skalv og ikke var særlig interessert i å adlyde dekk kommando.

Og hva tror du skjer når vi kommer inn i ringen? Lineføringa gikk bra. Det samme gjorde fri ved foten. Men så var det også slutt på moroa. Dette lille fandenivoldske stae vesenet var ikke interessert i hverken å sette seg eller legge seg på dette kalde underlaget. Null poeng på dekk og sitt under marsj. Null poeng på inkalling med dekk på halvveien. Null poeng på felles sitt og felles dekk. Og ikke nok med det. Null poeng på apport over hinder da hun gikk utenom hinderet den ene veien. Med andre ord var første runde av vintercupen en katastrofe.

Men vi gir oss ikke. Vi prøver igjen neste uke, for jeg vet at vi har alle øvelsene inne. Prøver neste gang å la Inka sitte i bilen helt til det er vår tur, så hun er tørr og varm før vi begynner. Kanskje hjelper det, kanskje ikke. Uansett er Inka i mine øyne fortsatt verdens beste lille kompis.

Hilsen Elin og Inka