Jeg heter Grethe Løken og bor i Drammen med kjæresten min Hege og våre to cairn’iser Tribuns Vision (Verna) og hennes sønn Turund’s Beilert (Tarro). Da jeg ble spurt om å skrive litt om agility, svarte jeg selvfølgelig ja.

Agility er hinderløp for hund, hvor en bane skal gjennomføres på kortest mulig tid og med færrest mulig feil. Det konkurreres i to kategorier:

• AG – som er den tradisjonelle med felthinder som er møne, vippe og bom.

• AG hopp – som er uten felthinder og som er fartsfylte baner.

Det konkurreres i tre størrelsesklasser :

• liten t.o.m. 34,99 cm (som våre elskelige cairn går i)
• mellom f.o.m. 35 tom 42,99 cm

• stor over 43 cm

...og tre nivåer:

• kl 1
• kl 2

• kl 3

Man må samle opprykk for å kunne gå opp en klasse, men det er valgfritt når man ønsker å rykke opp. Det er først i kl 3 man kan delta i NM og hvor man kan oppnå championat.

Vi trener og konkurrerer for Drammen Brukshundklubb. Grunnen til at vi begynte å trene er todelt. Hovedgrunnen var at vi tok tilbake Tarro da han var 1 år gammel. Han var fratatt det meste av selvtillit og var utrygg på mye utenfor heimens lune favn. Pappa er Kramer’s Exellent Day og med Verna som mor visste vi at gutten har mentalt sterke gener, så dette var dessverre påført pga. uvitenhet.

Grunn nr to var at Hege som er ryggoperert (og Tarro`s eier) skulle komme mer ut. Jeg skulle kun være stand-in når hun var dårlig og ikke kunne trene. Må dessverre innrømme at egoisten i meg tok overhånd når jeg så at gutten hadde potensiale, og jeg overtok treninga sakte men sikkert.

Vi begynte på introduksjonskurs i 2004. Her er det mye teori for de 2-bente. Hundene skal bli kjent med og trygg på alle hinderne.

Deretter var det grunnkurs, her begynner vi å tenke framover. Vi trener hindersikkerhet, fremadsending, felt, føring på begge sider og kryssing.

Videregående kurs var neste. Her lærte vi forskjellige føringsteknikker, vi begynte å trene på forskjellige slalåminnganger, høyre og venstreføring, kryssinger foran og bak og kombinasjoner med valg av ulike løsninger.

Har man ambisjoner om å konkurrere er det lett å “stresse” litt da man har lyst til å få hunden startklar så fort som mulig, dumt!! Hindersikkerhet og terping på felt er viktig. Den største feilen mange, inkludert undertegnede, gjør er å gå for fort fram, spesielt mht. terping på felt. Resultatet blir da ofte at når farta kommer, mister man felta og må jobbe mye med det i etterkant.

Agility er samarbeid, fart, spenst, balanse og ikke minst GØY, både for hund og fører. Mye kan trenes inn i andre settinger enn på agilitytreningen, blant annet:

• Starttrening, “bli” av forskjellig varighet og så en eksplosjonsartet start.
• Balanse på tømmerstokker o.l.
• Slalåm, kjøp billige kosteskaft og sett i hagen hvis du har mulighet. Eventuelt pinner til stømgjerde (Felleskjøpet) som kan flyttes rundt etter behov.

• Ut og rundt både til høyre og venstre. Send hunden ut og rundt trær, kjegler o.l. Kjekt å trene inn da hinderne ofte skal tas fra baksiden etter hvert.

Som med all annen trening av hund, avslutt ALLTID med noe som er positivt og vellykket.

Feiler dere på trening eller konkurranser er det som regel din feil. Ta ett par hinder etterpå og la aldri hunden merke at dere disket.

Det kan virke som om cairn`iser har lett for å gå litt “tett på” fører så tren mye selvstendighet og framdrift i banen.
Tarro hadde en tendens til å “koke over” på banen innimellom, og da kunne han finne på å skulle spise noen på utsiden. Dette skjedde som oftest når jeg bandt meg og ble stiv eller mistet konsentrasjon og dermed fokus. Dette skjedde gudskjelov aldri på stevner, mye takket være gode klubbkamerater som stod rundt banen på steder jeg var utrygg (for å skremme han hvis han forsøkte å gå ut). Jeg var også flink i begynnelsen hvis noen satt med hund på “utsatte” steder og forklare problemet og spørre om de vær så snill kunne legge hunden bak seg. Samtlige ganger var folk bare søte og synes det var fint at jeg sa fra (de ville jo ikke risikere å få en gal terrier i fleisen? he he).

Disse tingene gjorde at jeg slappet av og beholdt fokus. Uansett så har jeg nok pga. dette “trøkt” ham litt mye ned på banen, så jeg må hele tiden være riktig plassert i banen for ikke å miste fart. Har derfor ikke gjort det spesielt bra i AG hopp som tidligere nevnt er baner uten felthinder og vanskelige kombinasjoner som demper farta.

Bente Johansen`s cairn, P.T. Kathinka som går i klasse 3 og som har vært på landslaget er en teknisk meget god hund. Hun har (som cairn flest) ikke fart nok til å hamle opp med jack russel og sheltie. Men på krevende baner slår hun dem glatt da de ryker på feil, mens hun stort sett går sikkert og feilfritt. Vi har lært og lærer fremdeles mye av Bente, en stor takk til henne for det.

Tarro debuterte på NTK`s stevne i Fredrikstad 27-28.08.05. Til tross for 2 disker (ene fordi han markerte på ett hinder.. fy fy), og en 5 og en 6 plass var jeg veldig fornøyd. Mest fordi jeg, takket være gode klubbvenner utenfor ringen, klarte å slappe av så Tarro ikke forsøkte å stikke ut av ringen.

Neste stevne var Indre Østfold 24.09.05 og her gikk det langt bedre. Første var AG hvor vi var første startende. Det ble for mye for nervene mine, så jeg surra på oss 3 vegringer og disk. I AG hopp derimot var hodet på rett plass, og med kun 0,65 i tidsfeil holdt det til 1. plass og opprykksnapp.

NKK Hamar 18.11.05 var litt annerledes og veldig moro. Med kun 1 vegring (5 feilpoeng) ble det 4 plass og opprykksnapp.
Deretter fulgte noen stevner med mye nerver og surr fra min side, noe som resulterte i dårlig føring og mye feil.

01.04.06 var det Drammen Hundefestival, vårt eget innendørs stevne. I AG ble vi nr. 2 med 5 feil, vårt andre opprykk. I AG hopp ble vi nr. 4 og feilfrie, og der også vårt andre opprykk.

29-30.04 dro hele gjengen til Arendal, for øvrig et hyggelig stevne. I AG ble det 2 plass med 5 feil, men opprykk.
Da var vi “i mål” i både AG og AG hopp og det store spørsmålet utover dagen var, skal vi rykke opp i klasse 2 neste dag?? Vi bestemte oss for å hoppe i det og ble “belønnet” med en fin 3 plass i AG med sure 0,48 i tidsfeil. Opprykk til klasse 3 må nemlig være feilfrie!

I AG hopp begynner vi nå å merke at vi har for dårlig fart og framdrift, da tidene i klasse 2 er strammere.

18.06 var det NKK Drammen, her ble vi nr. 2 og feilfrie i AG. 05.08 i Kongsberg vant vi AG og var feilfrie.

08.10 var det NKK Kongsvinger, her ble vi nr. 1 og feilfrie.

Vi har nå opprykk til klasse 3 i agility, men har ikke hastverk! Er en del som skal på plass først, men målet er å rykke opp og kvalifisere oss til NM nå i år. Den som lever får se?

Uansett hvor dårlig ett løp har vært, prøver jeg alltid å finne noe positivt å fokusere på å ta med deg videre. Feilene lagres “der bak” og huskes for forhåpentligvis ikke å gjentas.

Drammen Brukshundklubb deler hvert år ut Wico trofeet, en vandrepremie som deles ut til beste hund (5 tellende stevner) uavhengig av klasse og størrelse. I 2006 var det Tarro som stakk av med trofeet, det “henger høyt” så det er jeg utrolig stolt over å ha vunnet.

Vi håper at vi etter hvert vi se flere cairn`iser på agilitybanen, det er utrolig GØY for både hund og fører. Miljøet er utrolig bra og jeg har aldri opplevd dårlige “vibber” som det dessverre ofte er rundt utstillingsringen. I agility får man ingenting gratis eller som “tryne-tillegg”, og det er kun det du og hunden din presterer som betyr noe. Alle gleder seg på alles vegne!!

Vi sees…

Stoor klem fra Tarro og Grethe