I dag fikk jeg en hyggelig men litt fortvilet telefon fra en mann som ba om litt råd og veiledning angående et planlagt valpekjøp.

Mannen – med familie – hadde en stund overveid å kjøpe seg hund, da de tilfeldig kom over en annonse med cairnvalper. Mannen tok kontakt med oppdretteren, og det ble ganske kjapt bestemt at den ene tispen skulle få bli et nytt medlem hos familien.

Som ferske hundeeiere hadde familien en god del spørsmål angående hundehold og cairn osv. – men de følte etter hvert at deres henvendelser til oppdretteren ble oppfattet som masete og brysomt.

Mannen ville gjerne se på valpen som var blitt forespeilet – og hadde til sammen vært hos oppdretter tre ganger for å hilse på “deres” valp. Ved hvert besøk måtte valpekjøperen sitte på kne i yttergangen for å hilse på valpen sin, og kjøperen bet seg merke i at tispevalpen virket svært så tilbaketrukket og sky.

Familien begynte etter hvert å betvile oppdretterens seriøsitet, og i hvertfall da oppdretteren forsøkte å levere valpen så tidlig som før 7 ukers alder. Kjøperen var fast bestemt på at valpen måtte få bli hos sin mor til den var fylt 8 uker – for det hadde kjøperen lest seg til at var det riktige, og gav beskjed om dette til oppdretteren.

Den forventningsfulle familien begynte som sagt å lure på oppdretterens seriøsitet og begynte å søke litt på nettet etter mer informasjon da de kom over artikkelen på DinCairn vedrørende valpekjøp.

Etter å ha lest denne tok mannen i familen en telefon til meg. Valpekjøperen lurte på om jeg hadde tid til å prate litt og hjelpe dem med sitt “dilemma” ? da kjøperen ikke kjente til noen i cairnmiljøet eller visste hvor han skulle henvende seg med sin tvil rundt dette.

Jeg fikk oppgitt et oppdretternavn som ikke hørtes kjent ut… men jeg lovte mannen å undersøke med kolleger som muligens visste mer, eller som hadde kjennskap til den navngitte oppdretteren – for så å gi han tilbakemelding på hva jeg fant ut.

Det jeg til slutt fant ut om denne oppdretteren, var at denne har blitt utestengt fra NKK på livstid på grunn av sitt useriøse hundehold – og heller aldri får mulighet til å registrere noen valper i eget navn eller tidligere operative kennelnavn! Det denne oppdretteren nå gjør, er å registrere valpene i andre familiemedlemmers navn. Valpene, og øvrige hunder, blir som regel stuet bort i kjelleren – og får se “omverdenen” for første gang når potensielle valpekjøpere melder sin interesse, og dertil begrenset til et kort besøk i yttergangen!

Litt vemodig var det selvfølgelig å skulle ringe tilbake til valpekjøperen med den triste beskjeden om oppdretteren – men enden på visa ble at mannen var veldig glad og takknemlig for opplysningene, og sa fra seg valpen med en gang.

500 kroner fattigere i valpedepositum ble familien – men “rikere” belyst om hva som er det riktige og det mest fornuftige å gjøre for at deres opplevelse som førstegangs hundeeier, skal få et så riktig og godt utgangspunkt som mulig i fortsettelsen.

Vi kommer til å følge opp denne artikkelen med en ny artikkel som forteller hva en seriøs oppdretter er, og hva du bør spørre om. Følg med!