17.mai "O skrekk o gru"

Har i diverse hundefora lest om det årlige tilbakevendende marerittet: Nyttårsaften og rakettoppskytninger. Hos oss gikk det veldig fint. Den lille røveren vår, Leo (Brocaires Laudes Leopold) var da 5 mnd. og brydde seg ikke filla. Imidlertidig ser det nå ut som vi heller skal få et annet problem; nemlig nasjonaldags-feiringen.


Sikkert mange som lurer fælt nå. Det har seg sånn at det lokale musikkorpset var ute og “øvelseskjørte” forleden dag. Da oppslaget kom var det en firbent en, som reagerte. Ørene for til værs og hele kroppen var stiv. Han, som bjeffer svært lite, satte i gang med en tirade som ikke ligna noe.

Da korpset svingte ned mot gata hvor vi var, blei det aldeles for mye for Leo-gutten. Han ville hjem fortest mulig og bjeffa og snudde seg for å se om de kom for å “ta” han. Vel hjemme sto han og kikka vekselsvis på ytterdøra og vinduene – bjeffa litt for korpset var fremdeles hørbart.


Jeg var nokså sikker på at dette bare var et engangstilfelle, men noen dager seinere, i en 1.mai-reportasje på TV om kvelden, hørtes det nok engang korpsmusikk og dette var heller ikke populært. Vil bare legge til at TV-lyden var ganske lav.

For Leo-gutten ser det nok ut til å gå mot en 17.mai-feiring innendørs og med alle vinduer godt lukket.

Vel overstått 17. mai!

Janets bilde

Hvordan gikk det med Leo-gutten? Håper ikke dagen ble for ille for ham.
Hilsen Janet i Bergen

Vel overstått 17. mai!

Evas bilde

Ser at Janet i Bergen lurer på hvordan det gikk med Leo-gutten på nasjonaldagen. Kanskje det er andre også?
Dagen startet ganske tidlig. Vi var ute og hadde dagens første do-tur før kl.07.00. På slaget 7, går salutten også her i bygda. For oss som bor i sentrum så er salutten svært merkbar. Alle husene får seg en kraftig trøkk. Jeg for min del hekter klokka ned av veggen kvelden før ellers så går den i gulvet.
Vi var som sagt ute og "doet" da det første smellet kom. Leo fikk seg en kraftig støkk og veien hjem gikk unna i rekordfart. Det var rett opp i senga til far. Han roa seg ganske fort ned og la seg til å sove. Men hvor lenge varte freden? Jo, til kl.08.00. Da går det første toget. Ruten de følger går like oppforbi huset vårt, så når korpset slår opp så høres det omtrent ut som de er inne i soverommet vårt. Stakkars Leo. Han bjeffet og bar seg til han ikke hørte de mer. Sovnet litt igjen og så startet sirkuset på nytt: For toget kom jo tilbake samme veien!
Litt seinere var det på 'an igjen. Barnetoget skulle også avgårde, men de hadde endestasjon ved kirka så da blei det litt mindre kjeftbruk. Utpå ettermiddagen var det folketog. Leo ga uttrykk for sin misnøye da også, men det gikk fort over. Alt i alt blei det en fin dag. Sola skein og det blei tid til en tur og han fikk grave ett nytt hull i plenen.

Så godt at det gikk sånn

Janets bilde

Så godt at det gikk sånn noenlunde bra! Her har vi også noen hull i plenen, naboene lurte på om det var grevlinger her! I fullt alvor!
Hilsen Janet